Reflekterende arbeidsfellesskaper: Utvikling og implementering av refleksiv praksis i velferdstjenester

Abstract

English summary

Reflective working communities: Development and implementation of reflexive practices in welfare services

The topic of this thesis is the development and implementation of reflexive practices in welfare services. Reflection competence and reflexive participation are two aspects that are included in what I refer to as reflexive practice. The study has examined opportunities and challenges for reflexive learning, competence development and action practice among NAV employees.

In recent years, the welfare services in Norway have undergone changes that affect the room for manoeuvre in practice. Constant changes, complexity in the services and professional breadth challenge the room for reflection and reflexivity. This complexity influences the need for dialogue and reflection in the interaction between welfare services and their users.

The study's research question is how reflection, reflexivity, and critical reflection can be included in a model for practical work and development in NAV. The study examines components central to supporting the development and implementation process of reflexive practice. It further illustrates the opportunities and limitations that employees experienced when reflexive practice was tested in collegial learning processes and linked to their daily practice.

The study was conducted as an action research project that included all employees in two NAV offices. The fieldwork has had a participant- and action-oriented approach, which consisted of a 2-year field study conducted in close interaction with practice. Field studies provided the basis for retrospective interviews with a sample of employees and their managers.

The action research process helped to develop knowledge along the way, about elements that were important for establishing what I have called "reflective working communities". These were established across positions, disciplines and work areas, and formed a framework for the development of collegial learning interactions and reflexive learning and action processes aimed at the enterprise's tasks. Part of the process was also to develop concrete procedures and reflection tools in support of reflexive learning and action practice. This provided a basis for acquiring knowledge about the implications that reflexive practice could have in this action context.

Findings are presented in connection with three concepts, contextualisation, operationalisation and implementation that emphasize topics I consider to be important for the development of reflexive practice. These three are the reflection concept's link to the specific action context, emphasis on procedures and structure appropriate to the company's tasks, and implementation of learning and training aspects that support the reflection concept's link to practice. The thesis shows that reflexive practice is relevant to the work in NAV. Findings are considered valid for the practice of social work, and are transferable to other action contexts.

The dissertation's empirical chapters and final discussion present several models that summarize aspects of the research question for the PhD project, and which collectively represent knowledge that will have transfer value to other action contexts, and be applicable in both teaching and supervision.

Norsk sammendrag

Reflekterende arbeidsfellesskaper: Utvikling og implementering av refleksiv praksis i velferdstjenester

Temaet for denne avhandlingen er utvikling og implementering av refleksiv praksis i velferdstjenester. Refleksjonskompetanse og refleksiv deltakelse er to aspekter som inngår i det jeg betegner som refleksiv praksis. Studien har undersøkt muligheter og utfordringer for refleksiv læring, kompetanseutvikling og handlingspraksis blant ansatte i Nav.

Velferdstjenestene i Norge har i de siste årene gjennomgått endringer som påvirker handlingsrommet i praksis. Stadige endringer, kompleksitet i tjenestene og faglig bredde utfordrer rommet for refleksjon og refleksivitet. Denne kompleksiteten påvirker behovet for dialog og refleksjon i samspillet mellom velferdstjenester og dets brukere.

Studiens problemstilling er hvordan refleksjon, refleksivitet, og kritisk refleksjon kan inngå i en modell for praktisk arbeid og utvikling i Nav. Studien undersøker komponenter som er sentrale for å støtte utviklings- og implementeringsprosessen av refleksiv praksis. Den illustrerer videre muligheter og begrensninger som de ansatte opplevde når refleksiv praksis ble utprøvd i kollegiale læreprosesser, og koblet til deres daglige praksis.

Studien ble gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt som inkluderte alle ansatte i to Nav-kontor. Feltarbeidet har hatt en deltaker- og handlingsorientert tilnærming, som besto av en 2-årig feltstudie gjennomført i nært samspill med praksis. Feltstudier ga grunnlag for retrospektive intervjuer med et utvalg ansatte og deres ledere.

Aksjonsforskingsprosessen bidro til å utvikle kunnskap om elementer som var viktige for å etablere det jeg har kalt «Reflekterende arbeidsfellesskaper». Disse ble etablert på tvers av posisjoner, fag og arbeidsområder, og dannet ramme om utvikling av kollegiale læringssamspill og refleksive lærings- og handlingsprosesser rettet mot virksomhetens oppgaver. Et ledd i prosessen var også å utvikle konkrete framgangsmåter og refleksjonsredskaper til støtte for refleksiv læring og handlingspraksis. Dette ga grunnlag for å erverve kunnskap om hvilke implikasjoner refleksiv praksis kunne ha i denne handlingskonteksten.

Funn presenteres i tilknytning til tre begreper, kontekstualisering, operasjonalisering og implementering som betoner tema jeg anser har betydning for utvikling av refleksiv praksis. Disse tre er refleksjonsbegrepets kobling til den spesifikke handlingskonteksten, vekt på fremgangsmåter og struktur som passer til virksomhetens oppgaver, samt implementering av lærings- og treningsaspekter som støtter refleksjonsbegrepets kobling til praksis. Avhandlingen viser at refleksiv praksis har relevans for arbeidet i Nav. Funn anses gyldige for utøvelse av sosialt arbeid, og er overførbare til andre handlingskontekster.

I avhandlingens empirikapitler og sluttdiskusjon presenteres flere modeller som sammenfatter aspekter ved ph.d.prosjektets problemstilling, og som samlet sett representerer kunnskap som vil ha overføringsverdi til andre handlingskontekster, og være anvendbare både i undervisning og veiledning.