Språklig og litterær re-videring: Cortázar lest med nye øyne

Abstract

Artikkelen undersøker fenomenet språkrevidering fra et akademisk perspektiv. Gjennom en komparativ lesning av to bokmålsutgaver av Julio Cortázars Seremonier, utgitt for første gang i 1970 og presentert som «språkrevidert» i 2014, gir vi en oversikt over hvilke typer endringer revideringsprosessen har ført til, og nærleser fire eksempler der den reviderte utgaven kan sies å endre leseropplevelsen. Artikkelen viser hvordan det er glidende overganger mellom ren oppdatering av språk, og endringer som grenser opp mot nyoversettelse. Vi konkluderer med at selv om oversetteren som har revidert dette verket kun gjør små justeringer av første oversettelse, har han «tilført verdi» til teksten.[2] Noen av endringene kan endog sies å styrke det «cortazarianske» i den norske teksten, og gjøre leseren bedre i stand til å bli aktivt samskapende, det Cortázar selv kalte en medsammensvoren leser (un lector cómplice).

Språklig og litterær re-videring: Cortázar lest med nye øyne