| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Fall er et omfattende globalt helseproblem som den nest største dødsårsaken etter ulykkesskader og trafikkskader. (Verdenshelseorganisasjon, 2021). I Norge er fallskader på tiendeplass blant de viktigste dødsårsakene og forekommer hyppig hos personer over 70 år. (Sykdomsbyrden i Norge 2016, 2018). Geriatriske pasienter er de mest sårbare i samfunnet og har høy fallrisiko. Kartlegging og risikovurdering skjemaer brukes for å undersøke forekomst av fall hos eldre. Fallforebyggende tiltak kan være enkle eller multifaktorielle, med sikte på å redusere fall samt evaluere effektivitet av tiltaket.
Hensikt: Å øke bevissthet rundt fallforebygging blant eldre og hvordan sykepleiere kan minimere fallhendelser og sykehusinnleggelser av geriatriske pasienter i fremtiden.
Metode: Et litteraturstudium basert på 6 ulike forskningsartikler og 1 review artikkel. Det ble gjort et systematisk søk, utvalg og analyse av artikler ved bruk av Evans (2002) sin analysemodell.
Resultat: Det finnes ulike årsaker til fall hos eldre. Sykepleiere bør ha kompetanse og evne til å oppdage faktorer som fører til fallulykker og hvilket tiltak som passer til pasienten. Pasientopplevelser om fall må tas i betraktning i forhold til tilpasning og implementering av tiltak. Intervensjoner for å redusere fall hos eldre kan være effektive og det motsatte. Det krever mere forskning og kunnskap ved nye tekniske løsninger og utstyr knyttet til fall forebygging.
Konklusjon: Fall hos geriatriske pasienter kan reduseres gjennom hensiktsmessig kartlegging og målrettede tiltak. Sykepleieren bør være kunnskapsrik og har kompetanse til å identifisere risikofaktorer knyttet til fall, finne et passende tiltak og evaluere virkning av tiltaket.
Nøkkelord: fall, forebygging, eldre, geriatriske pasient | |