Fra kjøtt på beinet til kjøtt på laben
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3110757Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
To av de mest presserende utfordringene menneskeheten står overfor i dag, utspiller seg som et tveegget sverd. På den ene siden må vi sikre tilstrekkelig produksjon av næringsrik mat for en stadig voksende befolkning. På den andre siden, vil det være avgjørende å redusere miljøpåvirkningene fra landbruket – og fra matproduksjon for øvrig.
En bioteknologisk innovasjon som muliggjør dyrking av kjøtt ved bruk av muskelstamceller og bioreaktorer, har potensial til å revolusjonere matproduksjonen i fremtiden. Slikt «kulturkjøtt» – også kalt «kultivert kjøtt», «cellekjøtt» eller «kunstig kjøtt» har vært beskrevet som et utopisk fremtidsscenario i lang tid. Allerede i 1931 skrev Winston Churchill ned sin fremtidsvisjon om å bruke teknologi for å produsere kjøtt, fremfor å avle på og slakte dyr til samme formål.
Dersom visjonen settes ut i praksis, vil man kunne forsyne en stadig voksende befolkning med kjøttproteiner, uten dyrelidelsene og klimautfordringene som i dag følger den intensiverte kjøttindustrien. Visjonene er fremdeles å finne i 2023, men det gjenstår likevel mange hinder å overvinne, før kulturkjøttet blir å finne i norske butikkhyller.
I denne oppgaven har jeg satt meg fore å kartlegge slike hinder, barrierer og implikasjoner, der jeg undersøker kulturkjøttets reise fra visjon til virkelighet, med fokus på teknologiens mangefasetterte og lange domestiseringsprosess i en norsk kontekst, med dimensjonsmodellen for domestisering (Sørensen, 2006) som hovedverktøy.
Analysen er strukturert i tre kapitler som tar for seg de praktiske, symbolske og kognitive dimensjonene ved kulturkjøttets domestiseringsprosess, som i sin tur inneholder flere kategorier. Disse omhandler blant annet kultur, politikk, verdier og visjoner, samt aktørers og institusjoners handlingsrom og definisjonsmakt.
I analysen belyses flere viktige aspekter av utviklingen. I den praktiske dimensjonen finner studien at det er en rekke bioteknologiske implikasjoner og barrierer, utilstrekkelig infrastruktur, politikk, kostnadseffektivitet og reguleringslovverk, som påvirker domestiseringen. I den symbolske dimensjonen kommer det frem at blant annet navnevalg og verdihensyn er sentrale. Oppgaven viser også mange sentrale aspekter i den kognitive dimensjonen som påvirker domestiseringsprosessen; gjennom forskning, læringsprosesser i arbeid med nettverksbygging, engasjering av organisasjoner, formidling på konferanser og via mediedekning. Her ser vi at mediene har en viktig rolle som megler og formidler, og at aktørene etterlyser mer gjennomsiktighet i forskningsarbeidet som gjøres.
Denne studien viser at en teknologisk tilblivelse handler om mye mer enn bare tekniske aspekter. Jeg håper med dette å bidra til innsikt i et større bilde av kulturkjøttets integreringsreise. Two of the most pressing challenges facing humanity today are like a double-edged sword. On one hand, we must ensure an adequate production of nutritious food for a continuously growing population. On the other hand, it is crucial to reduce the environmental impacts of agriculture and food production in general.
A biotechnological innovation that enables the cultivation of meat using muscle stem cells and bioreactors has the potential to revolutionize future food production. Such «cultured meat» also known as "«cultivated meat», «cell-based meat», or "«artificial meat» has been described as a utopian vision for a long time. As early as 1931, Winston Churchill wrote down his vision of using technology to produce meat instead of breeding and slaughtering animals for the same purpose.
If this vision is put into practice, it could supply a continuously growing population with meat proteins without the animal suffering and climate challenges associated with the intensified meat industry. These visions still exist in 2023, but there are still many obstacles to overcome before cultured meat can be found on Norwegian store shelves.
In this task, I have set out to identify such obstacles, barriers, and implications, investigating the journey of cultured meat from vision to reality, with a focus on the multifaceted and lengthy domestication process of the technology in a Norwegian context, using the domestication dimension model (Sørensen, 2006) as the primary tool.
The analysis is structured into three chapters that address the practical, symbolic, and cognitive dimensions of the domestication process of cultured meat, each containing several categories. These include aspects related to culture, politics, values, and visions, as well as the agency and institutional power in shaping the process.
The analysis highlights several important aspects of development. In the practical dimension, the study finds a range of biotechnological implications and barriers, inadequate infrastructure, politics, cost-effectiveness, and regulatory frameworks that affect domestication. In the symbolic dimension, it becomes apparent that factors such as name choices and value considerations are crucial. The task also reveals many central aspects in the cognitive dimension that influence the domestication process, including research, learning processes in networking, engagement of organizations, communication at conferences, and through media coverage. Here, we see that the media plays a significant role as a mediator and communicator, and that stakeholders are calling for more transparency in the research work being carried out.
This study demonstrates that technological emergence involves much more than just technical aspects. With this, I hope to contribute to an understanding of the broader picture of cultured meat's integration journey.