Jugendbyen i vekst - En visuell veileder for et utviklingsrettet Ålesund

Abstract

Denne masteroppgaven gjenoppdager jugendbyen Ålesunds arkitektoniske og urbane kvaliteter. Basert på en gjennomgående analyse av byens kulturmiljø og identitet, foreslår prosjektet en visuell veileder for Jugendbyen Ålesunds fremtidige utvikling. Ålesund er under høyt utviklingspress og står i fare for å miste sin særegne identitet og kvaliteter. Derfor er det et behov for retningslinjer for design som tar utgangspunkt I kulturarven, spesielt rettet mot områder tett på den historiske byen. Den foreslåtte veilederen bygger på karakteristiske trekk ved Jugendbyen. Den diskuterer hvordan disse kan anvendes i en definert hensynssone for tilpasning til et urbant bygningsmiljø av høy kulturhistorisk verdi. Veilederen er ment som et verktøy for politikere, arkitekter, planleggere og utviklere. Målet er å skape et rammeverk for samtidsarkitektur og byforming som hjelper å videreutvikle Ålesund og forsterke Jugendbyens identitet. Oppgaven er strukturert i tre deler. Delene består av de grunnleggende registreringene, samt veilederens to deler, ”Del 1: Analyse og anbefaling” og ”Del 2: Visuelle eksempler”. De grunnleggende registreringene består av undersøkelser av byens historiske utvikling, forvaltningsplaner og strategier for kulturmiljøer, samt en detaljert registrering av bygninger i jugendbyen, inkludert farger, materialer og fredede fasader. Registreringene er fundamentet for andre del av oppgaven, analysen, hvor de mest karakteristiske delene av jugendbyen er destillert til anbefalinger. I tredje del av oppgaven, de visuelle eksemplene, blir anbefalingene videreutviklet til designregler. Reglene har til hensikt å være et rammeverk for fremtidige prosjekter. Disse er deretter diskuterte i relasjon til den historiske byen, for å definere i hvilken grad og hvor strengt de burde anvendes i nye byformingsprosjekter og byggeprosjekter. Anvendelsen av reglene er avhengig av sted og kontekst. Dersom et sett regler tøyes i en kategori, må reglene for de andre kategoriene tas hensyns til i større grad. Ved tilpasningslinjene i hensynssonen bør reglene anvendes heller strengt, mens det er mer frihet i regelbruk i områdene som ikke er i direkte relasjon til kulturmiljøet og som ligger lenger unna tilpasningslinjene. Målet med veilederen er ikke å gjenskape Jugendbyen, men å lære av den og la seg inspirere av dens kvaliteter. Fra undersøkelsene og funnene i oppgaven, ser det ut til at reglene for morfologi, typologi, farge og materialer er mest betydningsfulle for for bevaringen av identiteten til byen, mens nærhet i fasadeuttrykk er mer sekundært så lenge reglene for de andre kategoriene er overholdte. Det neste steget etter denne oppgaven, er å anvende den visuelle veilederen på fremtidige prosjekter på Sørsida. Mens byen Ålesund vokser, er veilederen ment å raffineres og anvendes på andre utviklingsområder tett på den historiske murbyen.