| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en nettverksteoretisk analyse av Werner Nielsens karriere i Danmark og Norge fra omtrent midten av 1650-tallet til han dør i 1695. Nettverksanalysen tar utgangspunkt i utvalgte karrierehopp, som enten er embeter, ansettelser, privilegier eller også unntaksvis en erververvelse av et gods og et giftermål. Oppgavens hovedmål er å vise nettverkenes betydning for en karriere i tidlig nytid. Werner Nielsen hadde en lavborgerlig bakgrunn og var ikke formuende, men endte opp som Norges rikeste mann og eier av det største sønnenfjeldske gods i Norge. Han ble stamfar til Werenskiold-slekten da hans tre sønner ble adlet etter hans død.
Nettverksanalyse følger karrieren fra hans første kjente stilling som skriver ved Sorø akademi som skriver en gang midt på 1650-tallet. I 1658 ble han fogd for admiral Lauritz Galtung som etter tapet av Skåne ble forlenet med Lister i Norge. I Lister bygget embetskjøpmann Nielsen opp et nettverk av handelspartnere og andre embetsmenn. Gjennom sin lensherres nettverk fikk han anledning til å kjøpe en mengde gods fra to adelsmenn. Flesteparten av godsene videresolgte han med fortjeneste og finansierte slik godsene han beholdt. Videresalgene gjennomgåes i detalj og oppgaven viser hvordan kjøpergruppen var i Nielsens embetsnettverk. Fremgangsmåten med kjøp med fogdekassens likviditet og raske videresalg har ikke vært beskrevet tidligere, men kan ha vært praktisert av andre fogder. Svært mange fogder ble rike i løpet av 5–10 år, noe som er kjent og akseptert, men det finnes få detaljerte beskrivelser hvordan dette ble gjort. Da lensherre Galtung døde, flyttet Nielsen til Christiania og giftet seg. Antagelig gjennom anbefalingsbrev ble han stattholder Krabbes klient, og ble blant annet rådmann og aksistollforvalter. Gjennom Krabbe ble Nielsen trolig kjent med sin kommende svigerfar, lagmann i Fredrikstad og Krabbes klient. Med giftemålet ble Nielsen viselagmann med suksesjonsrett og sammen utviklet Jensen og Nielsen en trelastvirksomhet hvor hele verdikjeden fra hogst til utskipning av trelast for eksport på egne skip.
Oppgaven gir et detaljert eksempel på hvordan fogd Nielsen ble godseier uten rede midler. Nielsens karriere innebar en betydelig sosial mobilitet for Nielsen, oppgaven viser hvordan en rekke patron–klient-forhold var det avgjørende nettverksbånd for Werner Nielsens karriere. | |
| dc.description.abstract | This task involves a network-theoretical analysis of Werner Nielsen's career in Denmark and Norway from around the mid-1650s until his death in 1695. The network analysis focuses on selected career transitions, including positions, appointments, privileges, and occasionally the acquisition of an estate and marriage. The main goal of the task is to demonstrate the significance of networks in early modern careers. Despite Werner Nielsen's lower-middle-class background and lack of wealth, he became Norway's richest man and owner of the largest estate in southern Norway. He became the progenitor of the Werenskiold family when his three sons were ennobled after his death.
The network analysis traces Nielsen's career from his first known position as a scribe at Sorø Academy in the mid-1650s. In 1658, he became the bailiff for Admiral Lauritz Galtung, who, after the loss of Scania, was granted Lister in Norway. In Lister, the official merchant Nielsen established a network of trading partners and other officials. Through his lord's network, he had the opportunity to purchase a multitude of estates from two noblemen. He resold most of the estates at a profit, thus financing the ones he retained. The resales are detailed, illustrating how the buyer group was within Nielsen's official network. The method of purchasing with the bailiff's liquidity and swift reselling has not been described before but may have been practiced by other bailiffs. Many bailiffs became wealthy within 5–10 years, a known and accepted phenomenon, but there are few detailed descriptions of how this was done. When Lord Galtung died, Nielsen moved to Christiania, married, and, possibly through recommendation letters, became client to Governor Krabbe. He held positions such as alderman and excise tax administrator. Through Krabbe, Nielsen likely became acquainted with his future father-in-law, the judge in Fredrikstad and Krabbe's client. Through marriage, Nielsen became a deputy judge with the right of succession, and together with Jensen and Nielsen, they developed a timber business covering the entire value chain from logging to shipping timber for export on their own ships.
The task provides a detailed example of how bailiff Nielsen became an estate owner without personal funds. Nielsen's career involved significant social mobility, and the task demonstrates how a series of patron-client relationships were crucial network ties for Werner Nielsen's career. | |
