Sykepleiers mulighet til redusering av tvangsmiddelbruk i psykiatrien
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3109168Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Bakgrunn: Bruken av tvangsmidler i psykiatrien påvirker pasientene i veldig stor grad. Til tross for at lovverket påpeker at bruken av tvang skal unngås, øker antallet fattede vedtak. Dette er også til tross for at antallet sengeplasser i psykiatrien i Norge har blitt redusert kraftig de siste årene.
Hensikt: Å finne ut om det er tiltak som enkelt kan implementeres for å redusere bruken av tvangsmidler samt effekten av de-eskalerende teknikker.
Metode: Litteraturstudie med et systematisk litteratursøk gjennomført i databasene PubMed, Medline og PsychINFO. Seks artikler ble valgt ut ved bruk av inklusjon- og eksklusjonskriter, og om de belyste problemstilling.
Resultat: Fire forskjellige temaer ble identifisert, 1. Risikovurdering. 2. De-eskalerende trening av personal. 3. Opplæring av personalet. 4. Reduksjon av tvangsmiddelbruk.
Konklusjon: Det er en rekke tiltak som kan implementeres på psykiatriske avdelinger som kan medføre en reduksjon i tvangsmiddelbruken og antallet utageringer. Implementeringen av verktøy for risikovurdering, og CRSCE-basert de-eskalering hadde den tydeligste effekten relatert til mer spesifikke tiltak. Background: The use of coercion in psychiatry in Norway affects the patient to a large degree. Despite the laws underlining at the use of coercion should be avoided, the number of decisions to use coercion has increased. This is also despite the number of inpatient bed spaces in the psychiatry in Norway has been heavily decreased.
Purpose: To discover if there are actions who can easily be implemented to reduce the use of coercion, as well as the effect of de-escalating techniques.
Method: A literature review with a systematic literature search performed in the databases PubMed, Medline and PsychINFO. Six articles were selected based on inclusion- and exclusion-criterions, and if they shed light on the research question.
Result: Four different themes were identified, 1. Risk-assessment. 2. De-escalating training of staff. 3. Training of staff. 4. Reduction of coercion.
Conclusion: There were a number of interventions who can be implemented in psychiatric wards who may lead to a reduction in coercion and the number of “acting out” incidents. The implementation of risk-assessment tools and CRSCE-based de-escalation had the clearest effect related to more specific interventions.