| dc.description.abstract | PET/MR hos lymfekreft pasienter – sykdomskartlegging før oppstart av behandling, vurdering av behandlingsrespons og prognostiske bildemarkører. Lymfekreft representerer en heterogen gruppe av ulike sykdommer og inkluderer både Hogkins lymfom, aggressiv og indolent non-Hodgkins lymfom (NHL). De fleste typer lymfekreft har høy sukkermetabolisme, som kan utnyttes med en nukleærmedisinsk undersøkelse med det radioaktive sporstoffet 18F-FDG og positron emisjons tomografi (PET)/computertomografi (CT). PET fremstiller metabolsk aktivitet mens CT gir informasjon om anatomisk lokalisasjon. 18F-FDG PET/CT er gullstandard for bildediagnostikk for systemisk aggressive NHL og HL både som sykdomskartlegging før oppstart av behandling og evaluering av behandlingsrespons, og er i en særstilling i HL hvor man kan styre behandlingsintensitet avhengig av PET/CT respons etter 2 cellegiftkurer.
For anatomiske bilder er CT standardmetoden ved avbildning av lymfekreft. Sammenlignet med CT er magnetisk resonans (MR) overlegen når det gjelder bløtvevskontrast og er derfor den foretrukne bildemodaliteten av blant annet hjerne, hode/hals region, bekken og skjelett for å se etter sykdom i beinmarg. MR gir også muligheten for funksjonell avbildning med diffusjonsvektet (DWI) MR, som for eksempel kan gi informasjon om celletetthet. MR er den anbefalte bildemodaliteten for primære CNS lymfomer (PCNSL), en sjelden og aggressiv type NHL. Siden MR gir bedre anatomiske bilder av hjernen samt at normalt hjernevev tar opp mye sukker og dermed vanskeliggjør kontrasten til lymfekreft lesjonene er 18F-FDG PET/CT ikke anbefalt ved PCNSL. For PCNSL vil derfor PET/MR være hensiktsmessig.
I 2013 ble Norges første PET/MR system installert på St. Olavs Hospital, som ga oss en ny mulighet for opptak av simultane PET og MR bilder i samme skanner. På bakgrunn av forskjellig PET detektor teknologi og attenuasjons korreksjons metoder i PET/CT og PET/MR var det uklart om helkropps PET/MR var et like godt alternativ som PET/CT innen avbildning av lymfekreft både når det gjald deteksjon av lymfekreft lesjoner, samsvar mellom de kvantitative PET målene, og om den funksjonelle MR komponenten kunne gi prognostisk tilleggsinformasjon til nytte i pasientbehandlingen. Hensikten med studiene i denne avhandlingen var derfor å undersøke om helkropps PET/MR viste de samme lymfekreft lesjonene som gullstandarden PET/CT før, under og etter behandling for aggressive NHL og HL og om pasientene fikk samme sykdomsstadium før oppstart av behandling. Samtidig var det behov for å sammenligne de kvantitative målene som kan brukes som prognostiske bildemarkører fra PET mellom de to bildemodalitetene. I tillegg ønsket vi å se om man fikk ytterligere prognostisk informasjon hos pasienter med aggressiv NHL med tanke på 2-års progresjonsfri overlevelse fra den funksjonelle MR komponenten i tillegg til PET før oppstart av behandling. I den tredje artikkelen i denne avhandlingen undersøkte vi potensialet for PET/MR av lymfekreft i hjernen og sammenlignet to radioaktive sporstoff, henholdsvis 18F-FDG og et lovende aminosyre sporstoff 18F-FACBC, som har vist lavt bakgrunns opptak i friskt hjernevev i studier på gliomer og hjernemetastaser, men som aldri før er prøvd ut på lymfekreft i hjernen.
I vårt materiale fra den første studien fant vi at 18F-FDG PET/MR i all hovedsak viser de samme lymfekreftlesjonene som PET/CT og kan brukes klinisk til både sykdomskartlegging og vurdering av behandlingseffekt under og etter endt cellegiftbehandling. I tillegg viste de kvantitative PET målene samsvar mellom de to bildemodalitetene og vi fant ikke noen systematiske forskjeller av klinisk betydning.
Videre fant vi at diffusjonskoeffisienten (ADCmean) fra lymfekreftlesjoner målt på PET/MR før oppstart av behandlingen var signifikant forskjellig hos gruppen av de aggressive NHL pasientene som responderte på førstelinje behandlingen og de som ikke responderte. I tillegg så vi at de med høy ADCmean før oppstart av behandling hadde en dårligere 2-års progresjonsfri overlevelse. Når vi undersøkte forholdet mellom det metabolske tumor volumet fra PET og ADCmean fra MR fant vi ingen signifikant assossiasjon med 2-års progresjonsfri overlevelse. Grunnet få tilfeller av behandlingssvikt og tilbakefall i materialet vårt trenger dette funnet bekreftelse fra større studier.
Resultatet fra den tredje studien viste at lymfekreft lesjonene i hjernen hadde høyt opptak av 18F-FACBC sammenlignet med normalt hjernevev og at dette radioaktive sporstoffet viste flere lesjoner sammenlignet med 18F-FDG på PET/MR undersøkelsene før oppstart av behandling og ved responsevaluering etter cellegiftbehandling. Bortsett fra en liten restlesjon på MR, hadde alle lymfekreft lesjonene opptak av 18F-FACBC. Det er usikkert om denne restlesjonen på MR representerte inflammasjon eller aktiv lymfekreft. PET/MR med 18F-FACBC virker derfor lovende i pasienter med lymfekreft i hjernen, men med få pasienter inkludert kreves det selvsagt mer forskning for å kunne slå fast den kliniske nytteverdien. | en_US |
