Korrupsjonserkjennelse på ledernivå i Trøndelag politidistrikt - en kartleggingsstudie av hvordan korrupsjonserkjennelse fører til forebygging og kontroll.

Abstract

Korrupsjon kan arte seg på mange måter. Til felles har de at samfunnets politiske, sosiale og økonomiske goder blir krenket. I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan lederne i Trøndelag politidistrikt erkjenner risikoen for politikorrupsjon. Målet vårt har ikke vært å avdekke om politilederne begår korrupte handlinger, men undersøke om politiledernes risikoerkjennelse fører til mer fokus på forebyggende arbeid og kontroll. Dette er en kartleggingsstudie hvor vi har tatt utgangspunkt i organisasjonen, Trøndelag politidistrikt som case.

Ut fra en kvalitativ tilnærming med intensivt design har vi undersøkt hvordan lederne i Trøndelag politidistrikt forstår begrepet politikorrupsjon. Våre undersøkelser viser at lederne har en felles forståelse, men de beskriver dette med forskjellige ord, som involverer å oppnå fordeler gjennom stilling og makt. Erkjennelse av korrupsjonsrisiko har majoriteten av politilederne, derimot manglet en systematisk vurdering av risikoen, noe som antyder manglende bevissthet om korrupsjon og dets konsekvenser. Våre funn tyder på at lederne arbeidet forebyggende, men dette arbeidet varierer fra uformelt til en mer strukturert tilnærming. Lederne oppmuntrer sine ansatte til å varsle om uetisk adferd, men politiets avvikssystem benyttes i varierende grad. Tydelige retningslinjer og sanksjonering av regelbrudd vil bidra til å minimere risikoen. Lederne vurderer seg selv som gode på erfaringsdeling, men arbeidet med erfaringslæring fremstår som ustrukturert og tilfeldig.

Vi finner at politiledernes erkjennelse av korrupsjonsrisiko fører til økt fokus på forebygging og kontroll. Imidlertid varierer graden av erkjennelse blant lederne, og det er nødvendig med mer systematisk arbeid og kunnskapsbaserte tiltak for å redusere risikoen. Ikke alle lederne har en reell forståelse av risikoen og derfor varierte også innsatsen mot korrupsjon. Våre funn peker på at noen ledere undervurderer risikoen for korrupsjon på egen avdeling.

I denne studien kartlegger vi kunnskapshull om politikorrupsjon og undersøker dermed også behovet for en systematisk forebyggingsstrategi mot politikorrupsjon i Politiet.

Corruption can take many forms. The common denominator is that the political, social and economic benefits of a society is being violated. In this thesis we have examined how the leadership in Trøndelag police district have acknowledged the risk regarding police corruption. Our main focal point has not been to uncover whether or not leaders commit corrupt actions, but rather to examine if risk awareness within the leadership increases preventive measures and control regarding corruption. This is a study in which we have used Trøndelag police district as the main focal point.

Using a qualitative approach with an intensive design, we have explored how leaders in Trøndelag police district interprets the notion of police corruption. Our studie showed that leaders have a common understanding with regards to achieving benefits through position and power. The majority of police leaders acknowledges the risk of corruption. However, there is a lack of systematically assessing this risk, which indicates a lack of awareness concerning corruption and its consequences. We have also seen that leaders applies preventive measures, but these measures varies from an informal approach to a more structured one. Leaders encouraged employees to report unethical behavior, but the usage of the deviation system varies. Having clear guidelines and sanctions for breaking these guidelines will contribute to minimizing the risk. Leaders assess their own capability to exchange experiences as good, however learning from different experiences seems to be unstructured and does not conform to a standardized system.

We have found that acknowledgement within the police leadership concerning the risk of corruption, leads to increased focus on preventive measures and control. The study has shown that the degree of recognition among leaders varies, and it is necessary to work more systematically with the topic of corruption, in addition to applying experience-based measures to reduce the risk. Not all leaders had a true understanding of the risk, and therefore we found a varied effort in dealing with corruption. Our findings indicate that some of the leaders underestimate the risk of corruption in their own department.

In this study we are mapping knowledge gaps considering police corruption and exploring the possible need for a systematic prevention strategy against police corruption.