På Sporet av Bedre Helse: Hvordan den nordiske velferdsmodellen kan være en nøkkel til bedre helseutfall
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3101995Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Sammendrag
Subjektive helsemål benyttes stadig mer i faglitteratur på helsefeltet. I tråd med denne trenden undersøker denne studien den empiriske sammenhengen mellom den nordiske velferdsmodellen og subjektive helseutfall, kontrollert for ulike sosioøkonomiske og demografiske faktorer. Målet er å undersøke om den nordiske velferdsmodellen demper den negative helseeffekten av aldring, og om den bidrar til en reduksjon av den sosiale helsegradienten, som refererer til helsedifferansen mellom ulike sosioøkonomiske grupper.Studien baserer seg på tverrsnittsdata fra European Social Survey (ESS) sin 9. runde fra 2018. Problemstillingen belyses ved å studere resultatene fra en modell som inkluderer variabelen Norden, sosioøkonomiske og demografiske variabler, samt potensielle interaksjonseffekter mellom disse. Resultatene tegner et bilde av at den nordiske regionen rapporterer jevnt over bedre helseutfall. Videre tyder de interaksjonseffektene som viste seg å være signifikante, på en utjevning av den sosiale helsegradienten i Norden sammenlignet med resten av Europa. Disse funnene korrelerer med tidligere teori som bruker selv-rapportert helse som helseindikator. Slike funn kan gi innsikt i faktorer som kan bidra til å møte utfordringene med Europas voksende eldrebefolkning. Om funnene i studien er indikative for brede trender, kan den nordiske velferdsmodellen potensielt medvirke til at eldrebefolkningen beholder en bedre helse og dermed kan forblir lenger i arbeidslivet. Dette underbygger relevansen til den nordiske velferdsmodellen i diskusjoner om Europas fremtidige helseutfordringer. Abstract
Subjective health measures are increasingly used in health literature. In line with this trend, this study investigates the empirical relationship between the Nordic welfare model and subjective health outcomes, controlled for various socioeconomic and demographic factors. The aim is to examine whether the Nordic welfare model mitigates the negative health effects of aging and if it contributes to a reduction in the social health gradient, which refers to health disparities between different socioeconomic groups. The study is based on cross-sectional data from the European Social Survey (ESS) Round 9 from 2018. The research question is illuminated by examining the results from a model that includes the variable Nordic, socioeconomic and demographic variables, as well as potential interaction effects between them. The results paint a picture where the Nordic region consistently reports better health outcomes. Furthermore, the significant interaction effects suggest a leveling of the social health gradient in the Nordic countries compared to the rest of Europe. These findings correlate with previous theory that employs self-reported health as a health indicator. Such findings provide insight into factors that may help address the challenges of Europe's growing elderly population. If the study's findings are indicative of broader trends, the Nordic welfare model could potentially help the elderly maintain better health, enabling them to remain in the workforce longer. This underscores the relevance of the Nordic welfare model in discussions about Europe's future health challenges.