dc.contributor.advisor | Kristin Hestmann Vinjerui | |
dc.contributor.advisor | Erik R. Sund | |
dc.contributor.author | Mari Bille Johnsrud | |
dc.date.accessioned | 2023-11-08T18:19:35Z | |
dc.date.available | 2023-11-08T18:19:35Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:146522886:103651624 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3101509 | |
dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Multimorbiditet, som er definert som å ha flere kroniske helsetilstander, øker globalt og nasjonalt. Studier på forekomst av multimorbiditet er vanskelig å sammenligne pga store variasjoner i metode, men generelt underbygger studier på multimorbiditet dets assosiasjoner til lavere sosioøkonomiske posisjoner, kvinner og høyere alder. Multimorbiditet og sosial ulikhet har blitt studert i økende grad i det senere tiår, men ingen har gjort dette over tid i Norge. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan multimorbiditet og avansert multimorbiditet varierer med sosioøkonomiske posisjoner. Avansert multimorbiditet har blitt studert mindre, men i økende grad i det senere tiår og har høyere spesifisitet i høyere aldersgrupper.
Metode: Repeterte målinger gjennom tre tverrsnittstudier ble gjennomført fra spørreskjema 1 og målinger i HUNT2, HUNT3 og HUNT4. Kjønn og alder ble betraktet som konfundere til eksponeringsvariabelen utdanning og utfallvariablene multimorbiditet og avansert multimorbiditet. 16 tilstander ble inkludert, antall tilstander ble brukt som mål og kompleks multimorbiditet ble gruppert i henhold til kapitler i ICD-10. Logistisk regresjon ble brukt til å analysere data og estimatene fra den logistiske regresjonen ble brukt til å uthente forskjeller og forhold i forekomst for presentasjon av resultater.
Resultater: Multimorbiditet og kompleks multimorbiditet ble assosiert med lavere sosioøkonomisk posisjon, kvinner og høyere alder. Forekomst i både multimorbiditet og kompleks multimorbiditet var høyere i HUNT2 enn i HUNT3 og HUNT4. Forekomst i forhold og forskjeller var generelt høyere ved 1.utdannigsnivå enn 2. utdanningsnivå sammenlignet med 3. utdanningsnivå gjennomgående i de tre HUNT-bølgene. Forekomst i forhold og forskjeller i utdanningsnivå ble redusert hos kvinner ved 70-års alder, men til stede hos menn ved 85 års alder.
Konklusjon: Den generelle trenden av multimorbiditets assosiasjoner til lavere sosioøkonomisk posisjoner, kvinner og høyere alder ble vist. Metodiske forskjeller internt i de tre HUNT-bølgene og eksternt gjorde det vanskelig å sammenligne estimatene for forekomst. Tolkning av utvikling over tid lot seg også vanskelig gjøre siden alder standardisering ikke ble utført. Inkludering av flere tilstander samt flere indikatorer for sosioøkonomiske posisjoner i tillegg til å gjennomføre alder standardisering ville kunne bidratt til en sterkere tolkning av resultatene. | |
dc.description.abstract | Abstract
Introduction: Multimorbidity, defined as having several chronic health conditions, is increasing globally as well as nationally. Prevalence studies on multimorbidity are difficult to compare due to methodically varieties, but general findings support multimorbidity’s associations with lower socioeconomic positions, female sex, and higher age. Multimorbidity in relation to socioeconomic inequalities has been investigated more in the later years, but none have done this over time in Norway. The aim of this study is to investigate how multimorbidity varies with socioeconomic positions indicated through education. Complex multimorbidity which has been studied in less degree, but more so in the later years has higher specificity into older age groups compared to multimorbidity.
Method: Repetitive measures through three cross-sectional studies was conducted from questionnaire 1 and measurements in HUNT2, HUNT3 and HUNT4. Sex and age were regarded as confounders to explanatory variable education and outcome variables multimorbidity and complex multimorbidity. 16 conditions were included, disease count was used as measure, and complex multimorbidity was grouped according to chapters of the ICD-10. Logistic regression was used to analyse the data and estimates from the logistic regression were used to derive prevalence differences and ratios in presenting the results.
Results: Multimorbidity and complex multimorbidity was associated with lower socioeconomic position, female sex and older age. Prevalence in both multimorbidity and complex multimorbidity was higher in HUNT2 than HUNT3 and HUNT4. Prevalence ratios and differences were generally higher for primary educational level than secondary educational level compared to tertiary educational level throughout all HUNTs. Overall, educational level prevalence differences and ratios diminished in women at age 70, while still present in men at age 85.
Conclusion: The general trend of multimorbidity’s associations to lower socioeconomic position, female sex and older age were shown. Methodically differences internally in the three HUNTs and externally made the prevalence estimates difficult to compare. Interpretation of development over time was also difficult to make due to age standardization was not performed. Inclusion of more conditions and several indicators for socioeconomic positions in addition to implementation of age standardization would have made for a more robust interpretation. | |
dc.language | eng | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Socioeconomic inequalities in prevalence of multimorbidity and complex multimorbidity in a general Norwegian population from 1995 to 2019, the Health Survey in Trøndelag (HUNT2-4) | |
dc.type | Master thesis | |