Hva er egentlig omsorgsansvaret?

Abstract

Det er viktig at miljøterapeuter som jobber på barnevernsinstitusjon har god kunnskap om barnevernsloven (2021). Dette masterprosjektet har hatt som mål å utforske og belyse hvordan miljøterapeuter forstår og benytter handlerommet i en spesifikk del av dette lovverket kalt omsorgsansvaret (Barnevernsloven, 2021, §10-3). Forskningsspørsmålet er: hvordan forstår miljøpersonalet handlingsrommet i omsorgsansvaret i sitt arbeid med ungdom som bor på behandlingsinstitusjon? Med underspørsmålet: hvordan benytter miljøpersonalet dette handlingsrommet?

Prosjektet ble gjennomført med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsperspektiv (Finlay, 2009). Det er altså informantenes opplevelser og tolkninger som er av interesse. Det ble gjennomført seks semi-strukturerte intervju med miljøterapeuter som arbeider på ulike behandlingsinstitusjoner. Intervjuene ble transkribert og analyser i henhold til tematisk analyse anbefalt av Braun og Clarke (2006). Gjennom den tematiske analysen fremstå fire hovedtema som besvarer prosjektets problemstilling, disse vil presenteres kort:

Funn opptre som en forelder: informantene forstår omsorgsansvaret som foreldrelignende og bruker tanken «hva ville jeg gjort dersom dette var mitt barn» som en veileder. Underkategorien «en ny terminologi» viser hvordan det har vokst frem nye begreper. Funn barnets stemme: det kommer tydelig frem at barnets stemme og medvirkning anses som viktig for å ivareta omsorgsansvaret. Funn det snakkes ikke om: omsorgsansvaret snakkes ikke om opp imot barnevernsloven og tiltak hjemles ikke i omsorgsansvaret konkret. Underkategorien «mangler felles kjøreregler» viser til at det er store variasjoner i hvordan omsorgsansvaret praktiseres på grunn av manglende retningslinjer. Funn uklart handlingsrom: det er utfordringer med å benytte omsorgsansvaret på systemnivå og innad i barnevernsinstitusjonens rutiner, rammer og strukturer. I underkategorien «særreglene ser bedre ut» får man et innblikk i hvordan informantene kan oppleve det som tryggere å bruke særreglene for å unngå potensielle negative konsekvenser i etterkant av et tiltak.

Temaene diskuteres opp imot gjeldene teorier og forskning, med særlig fokus på sosialkonstruktivismen, hverdagslivsperspektivet, teorien om styringsrelasjoner og ulike rapporter (Jenssen, Kjørstad, Seim & Tufte, 2020; Bech-Jørgensen, 1994; Smith, 2002). Etiske vurderinger gjøres og forslag til fremtidige studier presenteres.

It is important that social workers working in institutions are highly skilled in the Child Protection Act as they are responsible for upholding these rights. This master thesis´ aim was to explore and shed much needed light on how social workers understand and utilize a specific part of the Child Protection Act called the care-responsibility (Barnevernsloven, 2021, §10-3). The research question is: How do the social workers understand the scope of the care-responsibility in their work with youth residing in treatment-institutions? Sub-question: How do social workers utilize the care-responsibility?

The project was conducted with a phenomenological-hermeneutic scientific perspective (Finlay, 2009). It is the participants experiences and interpretations that the project aimed to get a deeper understanding of. It was conducted six semi-structured interviews and the interviews were transcribed and analyzed as recommended by Braun and Clarke (2006). Through the analysis four main themes emerged from the data and answered the projects research question, they will be presented briefly below:

Theme "acting like a parent": the participants understand their care responsibility as the same as that of a parent. The sub-category here is “a new terminology” where the participants have developed new terms. Theme "the child’s voice": the child’s voice and right to express their opinion are of great importance to the participants when considering their care-responsibility. Theme "it is not talked about": the care-responsibility is not talked about, and measures are not tied to the law specifically. The sub-category here is “lack of guidelines” and shows how there are major variations in how the care-responsibility is utilized due to this. Theme "unclear scope of action": there are challenges with utilization of the care-responsibility on both a systemic level and at an internal level at the different institutions. The participants are not sure about what can be done within the scope of the care-responsibility. The sub-category here is “strict rules look better”, the participants feel it is better to use the stricter rules of the Child Protection Act.

The themes are discussed in regard to relevant theories and the Social Constructivism perspective, the Everyday Life perspective, and the Theory of Relations of Ruling (Jenssen et al., 2020; Bech-Jørgensen, 1994; Smith, 2002). Ethical assessments and suggestions for future research are made.