Druknet og glemt Utviklingen i Økonomisk sosialhjelp under covid-19 pandemien

Abstract

Innledning: Covid-19 pandemien økte den norske arbeidsledigheten til et nivå på 14,6 prosent. NAV mottok over 360 000 søknader om dagpenger fra 1 mars 2020 til 19. april 2020. Regjeringen satte inn tiltakspakker for å stimulere den norske økonomien. Pandemien varte frem til januar 2022. Fra 2019 – 2023 har pandemien kostet 270 milliarder kroner tilsvarende 8,6 prosent av fastlands-BNP i 2021. Økonomisk sosialhjelp er en stønad som skal bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til økonomisk trygghet. Det er spesielt de som ikke har arbeidserfaring eller opparbeidet andre rettigheter som mottar økonomisk sosialhjelp. Tidligere forskning viser at det er grupper som allerede har lav tilknytning til arbeidsmarkedet som får ekstra utfordringer i økonomiske nedgangstider. I oppgaven vil vi forsøke å svare ut “Hvordan påvirket COVID-19 pandemien kostnadsnivået for økonomisk sosialhjelp i norske kommuner og hvordan er denne effekten sammenliknet med andre faktorer vi mener påvirker kostnadsnivået for økonomisk sosialhjelp i norske kommuner i samme periode?” Teori: Oppgaven redegjør for teori knytte til effekten av covid-19 pandemien på norsk arbeidsliv og økonomi. Dette knytter seg spesielt mot teori fra tidlig 2020 da det ikke er skrevet mye om virkningen av covid-19 pandemien utover den initiale fasen. Videre redegjør oppgaven for økonomisk sosialhjelp og utviklingen av stønaden samt kjente drivere av kostnadsnivået for økonomisk sosialhjelp. Metode: Oppgaven tar utgangspunkt i en kvantitativ metode hvor vi undersøker hele populasjonen av ikke sammenslåtte kommuner i fra 2015 -2022. Det er gjennomført regresjonsanalyser av uavhengige variabler mot økonomisk sosialhjelp. De uavhengige variablene er de antatt sterkeste driverne for økonomisk sosialhjelp, kartlagt gjennom teori. Data er hentet fra SSB sin statistikkbank og er offentlig tilgjengelig data. Resultat: I perioden fra 2019 – 2021 har kostnadene for ikke sammenslåtte kommuner til økonomisk sosialhjelp blitt redusert med 188,7 kroner per innbygger. Covid-19 pandemien gir en effekt som tilsvarer en kostnadsreduksjon på 82,65 kroner per innbygger per år. Drivere som bidrar til å økte kostnaden for kommunene til økonomisk sosialhjelp er innvandring med en økning på 15,31 kroner per innbygger, introduksjonsprogrammet 71,53 kroner per innbygger og arbeidsledighet som gir en kostnadsøkning på 54,08 kroner per innbygger. Konklusjon: COVID-19 skaper en reduksjon i kostnadsnivået for økonomisk sosialhjelp for ikke sammenslåtte norske kommuner. Reduksjonen er stekt knyttet til utviklingen i samfunnet under pandemien. Gruppene med høyest representasjon blant mottakere av økonomisk sosialhjelp er en sårbar gruppe som har lav tilknytning til arbeidsmarkedet, dette er grupper som innvandrere, enslige, unge og de med et lavt utdanningsnivå. Vi mener at reduksjonen i kostnad som følge av pandemien skyldes dekkende tiltakspakker og reduksjon i antall flykninger. Dette har resultert i at økonomisk sosialhjelpsmottakere har fått stønad gjennom andre ordninger og strømmen av nye søkere har blitt redusert.

Introduction: The Covid-19 pandemic increased unemployment I Norway to 14.6 percent. NAV received more than 360 000 applications for unemployment benefits from the March 1. to April the 19 th. of 2020. The government implemented a series of simulation packages to revive the Norwegian domestic economy. The pandemic lasted until January 2022. From 2019 till 2023 the pandemic is estimated to have had a cost of 270 billion kroner which approximate 8,6 percent of the domestic-GDP in 2021. Social welfare benefits are benefits programs designed to improve the welfare of destitute inhabitants and contribute to financial stability. The recipients of social welfare benefits are most commonly inhabitants with little work experience or who haven’t accrued rights for other benefit schemes. Pervious research on the subject has proven that groups with in the society who already have less of a connection to the labour markets are more affected in economic recessions. In the thesis we’ll aim to answer the question of “How did the Covid-19 pandemic effect the cost level connected to social welfare benefits for Norwegian councils and how is this effect compared to other factors we assume affect the level of cost connected to the social welfare benefit scheme in the same time period?” Theory: The thesis will explain theory connected to the effects of the Covid-19 pandemic for Norwegian businesses and the Norwegian economy. This is especially theory and research from early in 2020 as there isn’t much research to be found publicly beyond the initial phase of the pandemic. The thesis will also explain how social welfare benefits and the development of this benefit as well as other know factors that influence the level of cost of social welfare benefits in Norway. Methodology: The thesis is based on a quantitative approach where we analyse all Norwegian councils, that haven’t been amalgamated, from 2015 to 2022. The analysis is based on selected regression models where the independent variables are presumed to be the most important factors influencing the cost of social welfare benefits. The independent variables have been screened based on previous research. All data used for the analysis are publicly available and were downloaded from Statistics Norway’s databank. Results: From 2015 to 2022 the costs of the national social welfare benefits scheme for non-amalgamated councils were reduced by 188.7 kroner per inhabitant. The Covid-19 pandemic had a reducing effect on the cost levels of about 82.65 kroner per inhabitant per year. The factors that influence the cost levels the most are immigration which leads to an average increase of 15.31 kroner per inhabitant, the national introduction program for refugees 71.53 kroner per inhabitant and unemployment which results in a cost increase of 54.08 kroner per inhabitant. Conclusion: The Covid-19 pandemic led to an overall reduction in the costs of the social welfare benefits scheme for non-amalgamated councils in Norway. The reduction is closely linked to the changes in society during the pandemic. The groups of inhabitants with the highest utilization rates for the scheme are vulnerable groups in the society who have weak connections to the labour market. These are demographic groups like immigrants, divorced, young and inhabitants with low levels of education. In our opinion the cost reduction is caused by the many stimulation packages and a reduction in the number of refugees crossing the borders. This has resulted in welfare benefit recipients receiving other types of government benefits financed by the national government as well as the influx of new social welfare benefit recipients was reduced.