Retrospective and registry-based studies on surgery for hydrocephalus in Norway

Abstract

English summary Hydrocephalus is the term for the condition where the flow of the cerebrospinal fluid is halted or impeded. Hydrocephalus results in an increase in size of the ventricular system in the brain and raised intracranial pressure. The treatment of hydrocephalus is mainly surgical. The most common temporary surgical procedure to alleviate hydrocephalus is insertion of an external ventricular drain (EVD). The most common permanent surgical procedure to alleviate hydrocephalus is the implantation of a shunt, where the most common type of shunt is a ventriculoperitoneal (VP) shunt. Symptoms of hydrocephalus can be headaches, nausea and vomiting, and neurological deficits. In some cases, hydrocephalus results in severely raised intracranial pressure, which can consequently result in loss of consciousness and even death if not treated in time. In the first study of this thesis, we evaluated two surgical methods for insertion of an EVD. In the second and third study, we evaluated shunt surgery in terms of complication rates and revision rates in both an adult and a paediatric population. In the fourth study we evaluated the rates of primary shunt surgery and rates of revision surgery for hydrocephalus conditions in Norway. The first three studies were retrospective, single centre studies, using data from the Neurosurgical department at St. Olavs University Hospital, Trondheim. In the fourth study, we retrieved data from the Norwegian Patient Registry (Norsk Pasientregister, NPR). In the first study, we compared the newly adopted minimally invasive bolt system for EVD insertion versus the standard tunnelated EVD. Our results favoured the use of the bolt system, indicating fewer revisions and shorter surgery duration. In the second and third study, we evaluated complication and revision rates in adult and paediatric shunt surgery, respectively. These studies indicated high revision rates, but also high 30-days overall complication rates, the latter, especially in adults. The results of the study highlight the importance of multifaceted approach to shunt surgery. The high rates of suboptimal placement of ventricular drain have encouraged more frequent use of navigation for ventricular drain placement. In the fourth study, we evaluated the rate of primary shunt surgery for different hydrocephalus conditions in Norway, as well as revision rates. The study indicated significant practice variations in the surgical management of hydrocephalus in Norway. There were significant differences between the four health regions (Southeastern, Western, Central and Northern), particularly in terms of rates of shunt surgery for some aetiologies (communicating hydrocephalus, NPH and HC associated with cerebrovascular disease) as well as revision rates. The current practice variations can indicate differences in quality of care, but the latter was not examined in the current study.

Norsk sammendrag Hydrocephalus er betegnelsen på en tilstand hvor cerebrospinal væskens naturlige fløde er endret eller hindret. Resultatet av hydrocephalus er økt størrelse på ventrikkelsystemet i hjernen og økt intrakranielt trykk. Behandling av hydrocephalus er først og fremst kirurgisk. Den vanligste metoden for midlertidig drenasje av cerebrospinalvæske for å avlaste hydrocephalus er innleggelse av ekstern ventrikkel drenasje (EVD). Den vanligste metoden for permanent drenasje av cerebrospinalvæske for å avlaste hydrocephalus er innleggelse av en shunt, hvor ventrikuloperitoneal (VP) shunt er det vanligste. Symptomer på hydrocephalus kan være hodepine, kvalme, oppkast og nevrologiske utfall. I noen tilfeller hvor hydrocephalus bidrar til betydelig forhøyet intrakranielt trykk, kan dette resultere i raskt fallerende bevissthet og eventuelt også død hvis ikke pasienten får behandling. I den første studien i denne avhandlingen sammenlignet man to kirurgiske metoder for innleggelse av EVD. I den andre og tredje studien evaluerte man shuntbehandling med tanke på komplikasjoner og revisjonsrater hos henholdsvis voksne og barn. I den fjerde studien undersøkte man rater av både primær shuntkirurgi og shuntrevisjoner for de forskjellige hydrocephalus i Norge. De første tre studiene var retrospektive studier, hvor man benyttet data fra pasienter operert ved Nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs hospital, Trondheim. I den fjerde studien, benyttet man data fra Norsk Pasientregister (NPR). I den første studien, sammenlignet man en ny minimal invasiv metode for EVD innleggelse: bolt EVD versus standard tunnelert EVD. Resultatene fra studien favoriserte bolt EVD over standard tunnelert EVD; resultatene viste at førstnevnte kirurgiske metode resulterte i færre revisjoner og kortere kirurgitid. I den andre og tredje studien evaluerte man komplikasjons- og revisjonsrater for shuntkirurgi i henholdsvis en voksen og en pediatrisk populasjon. I disse studiene fant man høye revisjonsrater, men også generelt høye komplikasjonsrater i løpet av de første 30 postoperative dagene, sistnevnte spesielt i den voksne populasjonen. Resultatene fra studien belyser viktigheten av en bred tilnærming til shunt kirurgi. Den høye andelen av ventrikkeldren med suboptimal lokalisasjon i hjernen og/eller dysfunksjonelt dren, har stimulert til hyppigere bruk av navigasjonssystemer for å anlegge ventrikkeldren. I den fjerde studien, evaluerte man hyppighet av primær shuntkirurgi for hydrocephalustilstander i Norge, samt revisjonsrater. Studien indikerte signifikante forskjeller i praksis når det gjelder kirurgisk behandling av hydrocephalus i Norge. Man fant signifikant forskjeller mellom de fire helseregionene (Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt, Helse Nord) hva gjaldt rate av shuntkirurgi for noen diagnoser (kommuniserende hydrocephalus, normaltrykkshydrocephalus, og hydrocephalus assosiert med cerebrovaskulær sykdom), samt revisjonsrater. Forskjell i praksis kan indikere forskjell i kvalitet, men sistnevnte er ikke undersøkt i den aktuelle studien.