Digital product development and organizational design: Exploring the autonomy of teams in the context of dynamic output

Abstract

English summary This thesis contributes to the empirical field of digital product development (DPD). In DPD, products are created consisting entirely of software that are tailor-made for a specific purpose. DPD is often performed by a team, defined either as a project or a product team. Because the software is tailor-made for each purpose, each DPD team creates unique output. Not only is this output unique, but it is what I have chosen to label a dynamic output.

The output is dynamic in two ways: it changes as the digital product is designed, developed, and delivered in increments, and it changes the organization that uses it. The use of autonomous teams in DPD has increased, but there is no unified understanding of what the team should have autonomy over. The foremost theory on autonomy for teams is sociotechnical systems theory. However, this theory has mainly been used in industrial settings where the output is predefined. Therefore, there is a need to explore how the design principles and parameters of sociotechnical systems design (STSD) can be used in DPD.

The contribution to STSD from this PhD research is an elaboration of how STSD principles can handle the DPD context by using two design concepts. The field of application was the design and use of artificial intelligence, with a focus on autonomous teams, the dynamism of the output, and the resulting organizational design.

The first design concept is that the level of autonomy should match the variance the DPD team experiences. This means that the team should have output autonomy, while the external alignment is on the outcome of the delivered output.

The second design concept is related to the fact that in addition to how the dynamic output affects the autonomy of the DPD team, the changes that it has on the parent organization are dynamic. This effect needs to be considered and reflected on by the DPD team and people from the parent organization. This can be done by deliberating on the systemic boundary of the change, which I suggest calling boundary of change responsibility.

Norsk sammendrag Denne avhandlingen bidrar til feltet kalt digital produktutvikling (DPD). I DPD blir produkter laget bare av programvare som er skreddersydd for ett bestemt formål. DPD blir ofte utført av et team, definert enten som et prosjekt- eller produktteam. Fordi programvaren er skreddersydd til hvert formål, lager hvert DPD team unike løsninger (output). Ikke bare er løsningen unik, men den er også hva jeg har valgt å kalle en dynamisk løsning (dynamic output).

Løsningene er dynamiske på to måter; de forandrer seg etter hvert som det digitale produktet blir designet, utviklet og levert inkrementelt, og de forandrer den organisasjonen de brukes i. Bruken av autonome team har økt i DPD-sammenheng, men det er ikke en enhetlig forståelse av hva team bør være autonome på. Den fremste teorien på autonomi i team er sosioteknisk systemteori, men denne teorien har hovedsakelig blitt brukt i industrielle sammenhenger. Derfor er det behov for å utforske hvordan designprinsippene og -parameterne i sosioteknisk systemdesign kan bli brukt i DPD.

Bidraget her er en beskrivelse av hvordan sosiotekniske systemdesign-prinsipper og -parametre kan brukes i DPD hvis man bruker to designkonsept. Det området vi valgte å studere var design og bruk av løsninger basert på kunstig intelligens, med fokus på autonomien til teamene, dynamikken i produktene og det resulterende organisasjonsdesignet.

Det første designkonseptet er relatert til at graden av autonomi et team har er tilpasset den variansen som teamet opplever. Dette betyr at DPD team bør ha autonomi over den løsningen de lager (output autonomy), og at ekstern justering og kontroll skjer på adferden som endres (outcome).

Det andre designkonseptet handler om hvordan den dynamiske løsningen ikke bare påvirker teamets autonomi, men også har en dynamisk endring på organisasjonen. Dette betyr at når teamet skal jobbe med slike løsninger er det viktig at de engasjerer seg sammen med andre interessenter for å forberede organisasjonen på de endringene som skjer. Dette kan gjøres gjennom å arrangere utforskende samtaler der man beskriver hvilke(t) system som blir påvirket og hvordan denne påvirkningen skal håndteres og av hvem. Jeg har foreslått å kalle dette grensen for endringsansvar (boundary of change responsibility).