| dc.description.abstract | Det er anslått at mer enn halvparten av teknologiene som kreves for å understøtte omstillingen til en grønn økonomi ennå ikke oppfunnet. Radikal innovasjon og ny teknologi utviklet og lansert av cleantech oppstartsbedrifter er en sentral faktor for overgangen til et nullutslippssamfunn. Disse selskapene har potensial for å realisere både økonomiske og miljømessige fordeler. Risikokapital spiller en sentral rolle i tidlig-fase finansiering av oppstartsbedrifter, og de siste trendene har vist en sterk økning i finansiering til miljøorienterte oppstartsbedrifter fra risikokapitalister.
Tidligere forskning har vist at kommersialisering av radikale cleantech-oppstartsselskaper krever lengre tidshorisonter og mer kapital sammenlignet med ikke-grønne selskaper, noe som gjør cleantech mer sårbart for den såkalte "dødens dal". Denne masteroppgaven utforsker i hvilken grad bærekraftsorienterte risikokapitalister bidrar til å finansiere overgangen til en grønnere økonomi ved å studere risikokapitalisters porteføljestrategi, motivasjon, og hvordan bærekraftsvurderinger gjøres i dag. For å undersøke dette, har vi kartlagt 20 europeiske cleantech- risikokapitalister med relevante karakteristikker om porteføljebedriftene deres. Det resulterte i analyse av totalt 2355 datapunkter som ble supplert med semistrukturerte intervjuer med personell fra seks av de tjue fondene i en komparativ analyse.
Funnene våre viser at risikokapitalistenes porteføljer har flest inkrementelle innovative oppstartsbedrifter som operer i høyutslippssektorer. Forskningen viser også at cleantech VCs benytter både spesialisering og diversifisering supplert med opportunistiske tilnærminger i sine strategier med fokus på høyutslippssektorer. Funnene indikerer også at risikokapitalistene drives av økonomisk motivasjon for å investere i dette segmentet. Videre indikerer funnene våre en stor variasjon i bærekraftsvurderinger som spenner helt fra skjønnsmessige vurderinger til komplekse vitenskapsbaserte vurderinger.
Studien bidrar til eksisterende litteratur om grønn entreprenøriell finansiering ved å stille spørsmål til egnetheten til risikokapitalmodellen for å finansiere teknologiene som understøtter overgangen til netto-null. Vi argumenterer for at sammensetningen av risikokapitalfondenes investorer og deres motiv er helt sentrale for hvordan risikokapitalistene implementerer porteføljestrategien sin og i hvilken grad dette er i tråd med målene til omstillingen. Forskningen vår indikerer at cleantech VCs foretrekker inkrementelle innovative oppstartsselskaper innen høyutslippssektorer, men det er fortsatt uklart i hvilken grad disse oppstartsselskapene bidrar til overgangen til netto-null. Vi argumenterer for at denne usikkerheten forsterkes av forvirringen blant eksisterende praksiser for bærekraftsvurderinger. Praktiserende risikokapitalister, entreprenører og investorer bør øke bevisstheten og tilpasse modellene, motivasjonene og forventningene sine for å være i tråd med omstillingsmålene. Fremtidig forskning bør adressere hvordan teknologiene som er mest nødvendige for overgangen, bør finansieres, og i hvilken grad inkrementelle innovative oppstartsselskaper bidrar til disse målene. | |
| dc.description.abstract | Half of all the technologies that are required to achieve a net-zero economy have not yet been invented. Radical innovations developed and brought to market by cleantech start-ups are a central element in achieving the transition to a zero-emission society. These ventures have the potential for both economic and environmental benefits. As a response to venture capital funds (VCs) playing a significant role in early-stage investments in new technologies, there has been a surge in investments specifically by cleantech VCs.
Scholars have in recent times investigated that commercialising radical cleantech ventures is found to require longer time horizons and more capital demanding compared to non-green ventures, making cleantech more prone to the so-called “valley of death.” This thesis explores how cleantech VCs contribute to finance net-zero by investigating their portfolio strategy, motivation to invest in cleantech, and their sustainable impact assessments. To investigate this, we have mapped 20 European cleantech VCs and relevant characteristics with their portfolios resulting in a total of 2355 data-points. Following this, we conducted semi-structured interviews with the managers of six of these VCs. Subsequently, we performed a comparative analysis of the mapped VCs and the interviews.
Our findings show that there is a strong weighting towards incremental innovations in the cleantech VC. Further, our research finds that cleantech VCs do target high-emission sectors through portfolio strategies ranging from specialisation, diversification to completely opportunistic approaches. The findings also highlight that financial motivation is the primary driver for cleantech VCs. Further, our findings highlight the variety of sustainability impact assessment approaches, spanning from completely discretionary to complex science-based assessments. Lastly, our research finds that expectations from limited partners can steer cleantech venture capitalists away from the radical innovations necessary for the transition to net-zero.
This thesis contributes to existing green entrepreneurial finance literature as we question the VC model’s suitability to finance the technologies needed to fund the transition to net-zero. We argue that the composition of LPs and their motives are central for how the VCs deploy their portfolio strategy and to what degree this aligns with the transition. Our research indicates that cleantech VCs prefer incremental innovative startups within high emission sectors, but it remains unclear to what degree these startups contribute to the transition to net-zero. We argue this unclarity is further enhanced by the confusion among existing practices for sustainability impact assessments of startups. Practising VCs, entrepreneurs, and LPs need to raise their awareness and adapt their models, motives and expectations to align with the goals of the transition. Future research needs to address how the technologies most needed for the transition should be financed, and to what degree incremental innovative startups contribute, emphasising the need for longitudinal research within this field. | |