Hvordan kan boligsosialt arbeid for eldre bidra til økt livskvalitet og mindre ensomhet?

Abstract

Siden 1900-tallet har levealderen i Norge økt jevnlig, kun avbrutt av verdenskriger og spanskesyken i 1918. Levealderen vil trolig fortsette å øke og med dette vil det dukke opp nye utfordringer vi som samfunn må håndtere sammen. To av disse utfordringene er ensomhet blant eldre og tilretteleggingen av et mer inkluderende og aldersvennlig samfunn. Jeg har på bakgrunn av dette formulert følgende problemstilling: Hvordan kan boligsosialt arbeid for eldre og ulike boløsninger bidra til god livskvalitet og mindre ensomhet hos eldre? I oppgaven bruker jeg teori om blant annet sosialt nettverk, sosial støtte og sosial kapital for å belyse hva vi som samfunn kan bidra med for økt livskvalitet hos eldre mennesker som kan være eller bli berørt av ensomhet. Oppgaven er designet som en litterær studie og er en teoretisk oppgave som benytter eksisterende teori, litteratur og forskning. Jeg har ikke funnet tilstrekkelig med forskning som kan tale for at en boform eller konsept er å foretrekke over et annet. Det er likevel mye som taler for at man burde fortsette å øke mangfoldet av boformer. Jeg mener det er viktig å anerkjenne mulighetene som ligger i samspillet mellom enkeltmennesker og deres sosiale nettverk.

Nøkkelord: eldre, bofellesskap, ensomhet, boligsosialt arbeid, sosialt nettverk

Since the 20th century, life expectancy in Norway has steadily increased, only interrupted by world wars and the Spanish flu in 1918. Life expectancy is likely to continue to rise, bringing new challenges that our society must address together. Two of these challenges are loneliness among the elderly and the creation of a more inclusive and age-friendly society. Based on this, I have formulated the following research question: How can housing social work for the elderly and various housing solutions contribute to a good quality of life and reduced loneliness among the elderly? In this study, I use theories such as social networks, social support, and social capital to shed light on what our society can do to enhance the quality of life for older individuals who may be or become affected by loneliness. The study is designed as a literature review and is thus a theoretical study that relies on existing theory, literature and research. I have not found sufficient research to argue for one housing form or concept over another. However, there is much to suggest that we should continue to increase the diversity of housing options. I believe it is important to recognize the possibilities that lie in the interaction between individuals and their social networks.

Keywords: elderly, co-housing, loneliness, housing social work, social network