Business Ethics in Norwegian Academia and Business: Exploring the Different Focus on Major Business Ethical Challenges

Abstract

Norske utdanningsinstitusjoner og bedrifter preges av det diffuse begrepet forretningsetikk, som ofte blir sidestilt med "bærekraft". Dagens næringsliv kommer seg ikke rundt spørsmålet om rett og galt, regulatoriske myndigheter og behovet for hyppig utskifting av forretningsmodeller for å kunne beholde omdømme og legitimitet. Det å treffe etiske valg tilfaller hver enkelt bedrift og strekker seg utover bare miljø- og økonomiske hensyn. Dette underbygger viktigheten av undervisning og opplæring i forretningsetikk for å tilby et tilstrekkelig grunnlag i beslutningstagning.

Masteroppgaven er tilknyttet studentens deltakelse som Norges bidrag i “The Global Survey of Business Ethics” (GSBE), som søker å utforske utviklingen av forretningsetikk som et felt innen opplæring, undervisning, og forskning. Formålet med denne oppgaven er å undersøke tilnærminger og praksis i undervisning og opplæring av forretningsetikk i norsk akademia og næringslivet, samt å utforske forskjellene mellom disse. For å oppnå dette formålet er det formulert tre forskningsspørsmål:

RQ1: Hvordan oppfatter og adresserer norske akademikere forretningsetikk i undervisning og forskning?

RQ2: Hvordan oppfatter og adresserer norske bedrifter forretningsetikk i opplæring?

RQ3: Hvordan skiller tilnærminger til forretningsetiske utfordringer seg mellom norsk akademia og næringsliv?

For å besvare forskningsspørsmålene, ble det benyttet en flerfoldig casestudie-tilnærming, som omfattet ti kvalitative intervjuer. Gjennom forskningen ble det tydelig at det eksisterer en rekke sammenfallende synspunkter mellom akademia og næringslivet, samtidig som det også ble observert markante forskjeller. Oppgaven fremhever behovet for å redusere avstanden mellom teori og praksis i forretningsetikk, og poengterer betydningen av konsensus rundt begreper knyttet til etikk og bærekraft. Basert på våre undersøkelser, og sammenstilt med tidligere forskning, vil vi oppfordre akademiske institusjoner til å videreutvikle pedagogiske metoder og styrke relevansen til praktiske forhold, mens bedrifter anbefales å ta i bruk akademiske fremgangsmåter, øke innsatsen i etisk opplæring og proaktivt håndtere utfordringer som overforbruk og uetiske verdikjeder. Avslutningsvis framhever studiet behovet for å fremme en overgang fra det å søke å være best i verden, til å gjøre det som er best for verden, og foreslår videre forskning innen obligatorisk etikkopplæring for å sikre en konsekvent tilnærming.

This master’s thesis explores the field of business ethics. With regulatory bodies facing challenges in adapting to rapid technological advancements and emerging business models, the responsibility for making ethical decisions falls upon individual companies. Consequently, the importance of teaching and training business ethics arises. This thesis aligns closely with the Norwegian involvement in the Global Survey of Business Ethics (GSBE), which seeks to comprehensively explore the development of business and economic ethics as a field of training, teaching, and research. The purpose of this thesis is to investigate the approaches and practices of teaching and training business ethics in Norwegian academia and business, and to explore the differences between them. To achieve this purpose, three research questions have been formulated:

RQ1: How do Norwegian academics perceive and address business ethics in teaching and research?

RQ2: How do Norwegian businesses perceive and address business ethics in training?

RQ3: How do Norwegian academic and business approaches differ in addressing major business ethical challenges?

To address the research questions, a multiple case study approach was employed, encompassing 10 interviews. A qualitative methodology and a case study design was utilized. During the study it became clear that there are numerous coinciding perspectives between the two cases, and some distinct differences. This research highlights the need for bridging theoretical and practical gaps in business ethics, advocating for precision in ethical definitions. It suggests academia should refine pedagogical methods and foster real-world connections, while businesses need to assimilate academic discourse, enhance ethical training, and proactively address challenges like overconsumption and unethical value chains. The study underscores the shift from merely being the best in the world to doing what's best for the world, inviting future research into mandatory ethics training for consistency.