| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven presenterer prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad, som er en del av InterCity utbyggingen på Østlandet. I dette prosjektet bygges det to tunneler, Mossetunnelen og Carlbergtunnelen. Disse tunnelene går delvis under Moss by, derfor er det strenge krav til innlekkasje i begge tunnelene. Særlig i Mossetunnelen har det vært utfordrende å oppfylle disse kravene, og derfor har både aktiv injeksjon og split-spacing blitt testet som injeksjonsmetoder i Mossetunnelen.
Denne oppgaven presenterer injeksjonen som har blitt utført i de to tunnelene, med tanke på blant annet antall injeksjonshull, antall bormeter, injeksjonstrykk, forbruk av injeksjonsmasse, forbruk av tilsetningsstoffer og pumpetid. I tillegg blir bergoverdekningen og Q-verdiene i de to tunnelene presentert.
For å kunne sammenligne ulike deler av tunnelene er utført injeksjon per løpemeter tunnel beregnet. Ut ifra disse resultatene er det tydelig at det er en svakhetssone i Mossetunnelen, kalt Circle K svakhetssonen, som har krevd mye injeksjon. Omfanget av utført injeksjon i denne svakhetssonen er så stort at det påvirker resultatet for hele Mossetunnelen. En annen observasjon er at det er utført signifikant mer injeksjon i Mossetunnelen enn i Carlbergtunnelen, selv om de to tunnelene har en del fellestrekk. Forskjellen mellom Mossetunnelen og Carlbergtunnelen kan ikke forklares av kun Circle K svakhetssonen, men kan skyldes at det er flere svakhetssoner som krysser Mossetunnelen og at det er mer tilgang på vann i nærheten av Mossetunnelen.
I tillegg er to strekninger i Mossetunnelen sammenlignet, hvor den ene strekningen er blitt injisert med aktiv injeksjon, mens den andre strekningen har blitt injisert med split-spacing. Strekningen hvor det har blitt utført aktiv injeksjon kommer best ut av denne sammenligningen, den har riktignok litt mer innlekkasje, men det har blitt utført betydelig mindre injeksjon langs den strekningen. Problemet med denne sammenligningen er at strekningen hvor det har blitt injisert ved split-spacing delvis krysses av Circle K svakhetssonen, og dette har tydelig påvirket hvor mye injeksjon som har vært nødvendig. Siden de geologiske forholdene langs de to strekningene ikke er like, gir ikke sammenligningen noe godt svar på hvilken metode som har vært best egnet. | |
| dc.description.abstract | This master's thesis presents the Sandbukta-Moss-Såstad project, which is part of the InterCity development in Eastern Norway. In this project, two tunnels are being built, the Moss Tunnel and the Carlberg Tunnel. Both of these tunnels partially pass under the city of Moss, which is why both tunnels have strict requirements for water ingress. Meeting these requirements has been particularly challenging in the Moss Tunnel, and therefore both active grouting and split-spacing have been tested as grouting methods in the Moss Tunnel.
This thesis presents the grouting that has been carried out in the two tunnels, considering factors such as the number of grouting holes, meters drilled, grouting pressure, consumption of grouting material, consumption of additives, and pumping time. In addition, the rock cover and Q-values in the two tunnels are presented.
To compare different sections of the tunnels, grouting per meter of tunnel is calculated. Based on these results, it is evident that there is a weakness zone in the Moss Tunnel, called the Circle K weakness zone, which has required a significant amount of grouting. The extent of grouting performed in this weakness zone is so large that it affects the overall result for the entire Moss Tunnel. Another observation is that significantly more grouting has been performed in the Moss Tunnel, compared with the Carlberg Tunnel, even though the two tunnels share several similarities. The difference between the Moss Tunnel and the Carlberg Tunnel cannot be explained solely by the Circle K weakness zone, but may be caused by the fact that twice as many weakness zones cross the Moss Tunnel compared to the Carlberg Tunnel, or the volumes of available water near the Moss Tunnel.
Furthermore, two sections in the Moss Tunnel are compared, where the first section has been grouted using active grouting and the other section has been grouted using split-spacing. The section where active grouting has been performed fares better in this comparison, although it has slightly more water ingress, but significantly less grouting has been required along that section. The issue with this comparison is that the section where split-spacing grouting has been performed is partially crossed by the Circle K weakness zone, which has clearly influenced the amount of grouting required. Therefore, the geological conditions along the two sections are not similar, making it difficult to compare the two methods. | |
