Faktorer som bidrar til deltakelse i Livmorhalsprogrammet og kvinners erfaringer med å delta

Abstract

Denne masterstudien handler om Livmorhalsprogrammet i Norge og kvinners erfaringer med å delta. Hensikten med studien var å undersøke hvilke faktorer som bidrar til screeningdeltakelse, og hvilke erfaringer kvinner har med å delta i Livmorhalsprogrammet. Problemstillingen er følgende: “Hvilke faktorer påvirker kvinner i alderen 25-29 år til å delta i Livmorhalsprogrammet og hvilke erfaringer har de med å delta?” For å besvare problemstillingen har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ metode ved å gjennomføre åtte semistrukturerte individuelle intervju med kvinner fra ulike steder i Norge. Utvalget har bestått av kvinner mellom 25-29 år som har deltatt i Livmorhalsprogrammet. Tematisk analyse har blitt benyttet for å analysere datamaterialet i denne studien.

Tidligere forskning viser at faktorer til deltakelse i livmorhalsprogrammet er brev med påminnelse fra Kreftregisteret, tidligere erfaringer, muligheten til å oppdage kreft. Videre viser tidligere forskning at mye av informasjonen om livmorhalsscreening kommer fra helsepersonell, venner og familie, og sosiale medier. Erfaringer med celleprøven var preget av kommunikasjonen med helsepersonell. Det er mye forskning på feltet som handler om barrierer ved deltakelse i livmorhalsscreening, da spesielt smerte, frykt, en følelse av at livmorhalsscreening ikke er så viktig og praktiske barrierer.

Hovedfunnene i denne studien viste at kvinner i all hovedsak har gode erfaringer med livmorhalsprogrammet, og det blir for det meste omtalt som et positivt tiltak. Faktorer som bidro til deltakelse i Livmorhalsprogrammet var brev med påminnelse om screening, redselen for å få kreft, informasjon på internett og påvirkning fra familie og venner. Erfaringene med å delta i Livmorhalsprogrammet var svært preget av kommunikasjonen mellom kvinnene som deltok og helsepersonellet under celleprøvetaking, spesielt ved god informasjon og en opplevelse av trygghet. Videre opplevde kvinnene som fikk påvist alvorlige celleforandringer et stort behov for oppfølging. De fleste kvinnene i denne studien stilte seg positive til å fortsette å delta i Livmorhalsprogrammet, til tross for at de ønsket noen endringer. Endringene gikk ut på at det skulle være lettere å ta celleprøven tidligere enn anbefalt og å starte med innkalling Livmorhalsprogrammet ved en tidligere alder enn 25 år.

This master´s thesis focus on the cervical cancer screening program in Norway og womens experiences with participating. The purpose of the thesis was to investigate which factors contribute to screening participation, and which experiences women have with participating in the Norwegian Cervical Cancer Program. The objective of this study is to investigate the following: «Which factors influence women aged 25-29 to participate in the Cervical Program and what experiences do they have with participating?» To answer the objective I chose to collect data using qualitative data through eigth semi-structured individual interviews with women from various places in Norway. The participants has consisted of women between the ages of 25-29 who have taken part in the Cervical Program. Thematic analyses has been used to analyze the data in this study.

Previous research shows that factors for participation in the cervix program are reminder letters from the Cancer Registry, previous experiences and the opportunity to detect cancer. Furthermore, previous research shows that much of the information about cervical screening comes from healthcare professionals, friends and family, and social media. Experiences with the pap smear were characterized by communication with healthcare personnel. There is a lot of research in the field about barriers to participation in cervical screening, especially pain, fear, a feeling that cervical screening is not that important and practical barriers.

The main findings in this study showed that women generally have good experiences with the Cervicak Program, and it is mostly referred to as a positive initiative. Factors that contributed to participation in the Cervical Cancer Program were letters with a reminder about screening, the fear of getting cancer, information on the internet and influence from family and friends. The experiences of participating in the Cervical Program were very much characterized by the communication between the women who participated and the health personnel during cell sampling, especially by good information and a sense of security. Furthermore, the women who were diagnosed with serious cell changes experienced a great need for follow-up. Most of the women in this study were positive about continuing to participate in the Cervical Program, despite wanting some changes. The changes meant that it should be easier to take the pap smear earlier than recommended and to start the Cervical Cancer Program by calling at an earlier age than 25.