Samarbeid for en tryggere alderdom: Erfaringskartlegging av samarbeid mellom norske kommuner og private tjenesteleverandører

Abstract

Den kommende eldrebølgen og en aldrene befolkning bringer med seg et økt press på kapasiteten, og et økende behov innen eldreomsorg. I den sammenheng argumenterer Helsepersonellkommisjonen for at de kommende utfordringene er for store til at offentlig sektor har mulighet til å møte dem alene (NOU 2023:4). Tidligere forskning viser til at private tjenesteleverandører kan bidra til å avlaste offentlig sektor, ved økt effektivitet og mangfold i sektoren (NOU 2020:13). Det er dermed interessant med en kartlegging av norske kommuner og deres samarbeid med private tjenesteleverandører. Dette med hensikt om å gi implikasjoner om videre samarbeid i møte med eldrebølgen. I forbindelse med dette er følgende problemstilling formulert;

“Hvilke erfaringer har norske kommuner knyttet til samarbeid med private tjenesteleverandører innen helse og omsorg?”

Problemstillingen besvares gjennom en landsdekkende spørreundersøkelse. Denne er utarbeidet basert på tidligere forskning om samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt transaksjonskostnadsteori og styringsteori (Van der Meer-Kooistra & Vosselman, 2000; Williamson, 1989). Spørreundersøkelsen ble sendt til kommunedirektører og kommunale ledere innen helse og omsorg, hvorav 110 besvarte. Dette tilsvarer en svarprosent på 31 prosent. Av disse er det 71 kommuner som samarbeider med private tjenesteleverandører, der 54 også samarbeider innen helse og omsorg.

Studien avdekker ulike årsaker til hvorfor norske kommuner samarbeider med private tjeneste- leverandører, der kompetanse vurderes som den mest utbredte årsaken. Tjenestene kjennetegnes i den sammenheng av høye spesifikke menneskelige investeringer og lav grad av usikkerhet. En byråkratisk styringspraksis benyttes dermed i de tidlige fasene av samarbeidet, i kontakt- og kontraktfasen. Her legges det vekt på spesifikke kriterier og detaljerte kontrakter, med fokus på leverandørenes kompetanse. Kommunene har derimot en mindre streng styring i kontrollfasen. Dette innebærer en markedsbasert styring supplert med tillit rettet mot en tro på felles mål og tillit til kompetanse. Studien indikerer at flertallet av kommunene er fornøyde med samarbeidet de har hatt med private tjenesteleverandører, og at det har bidratt til økt tilgjengelighet. Likevel er det få kommuner som ønsker å etablere nye samarbeidsforhold, og mange ønsker å redusere samarbeidene. Dette kan skyldes at norske kommuner opplever det som vanskelig å ha oversikt over tjenestene som leveres av private tjenesteleverandører. Denne kartleggingen gir dermed verdifull innsikt relatert til norske kommuners erfaringer med private tjenesteleverandører, og hvordan slike samarbeid kan brukes som et virkemiddel i møte med eldrebølgen.

The aging population puts pressure on the capacity and increases the need for elderly care. In this context, Helsepersonellkommisjonen argues that the upcoming challenges are too significant for the public sector to handle alone (NOU 2023:4). Previous research indicates that private service providers can help alleviate the burden on the public sector by increasing efficiency and diversity in the sector (NOU 2020:13). Given this context, it is intriguing to explore the partnerships formed between Norwegian municipalities and private service providers. Such an investigation aims to yield valuable insights that can guide future collaborative endeavors in addressing the challenges posed by an aging population. In that regard, the following research question is formulated:

“What experiences have Norwegian municipalities had regarding collaboration with private service providers in the healthcare and welfare sector?”

The research question is addressed through a nationwide survey. This survey is based on previous research on collaboration between the public and private sectors, as well as transaction cost theory and governance theory (Van der Meer-Kooistra & Vosselman, 2000; Williamson, 1989). The survey was answered by 110 municipal directors and municipal leaders in health and care. This corresponds to a response rate of 31 percent. Of these, 71 municipalities collaborate with private service providers, of which 54 also collaborate within health and care.

The study reveals various reasons why Norwegian municipalities collaborate with private service providers, with competence considered the most important factor. The services are characterized by significant, specific human investments and a low degree of uncertainty. However, a bureaucratic governance practice is employed in the early stages of collaboration, especially in the contact and contract phases. This emphasizes specific criteria and detailed contracts, with a focus on the providers’ competence. However, municipalities exercise less stringent control in the monitoring phase. This involves market-based governance supplemented with trust. Based on a shared sense of purpose and trust in competence. The study indicates that most municipalities are satisfied with the collaboration they have had with private service providers and that it has contributed to increased accessibility. However, few municipalities wish to establish new collaborative relationships, and many aim to reduce collaborations. This could be due to the difficulty they face in gaining an overview of the services provided by private providers. This survey offers valuable insights into the experiences of Norwegian municipalities regarding private service providers, and their potential role in addressing the challenges associated with the aging population.