Unique Challenges of Design Thinking in the Context of Digital Transformation with Focus on the Employee Involvement

Abstract

INNLEDNING Å gjennomføre en digital transformasjon ser ut til å være helt nødvendig for at bedrifter skal fortsette å lykkes. Samtidig mislykkes de fleste bedrifter i dette arbeidet, og en mulig forklaring på dette er den menneskelige faktoren. Derfor virker det fornuftig å bruke en menneskesentrert tilnærming til implementeringen av digital transformasjon. Designtenkning er en slik tilnærming, som i tillegg gir mulighet til å involvere de ansatte i bedriften i transformasjonsprosessen. Denne artikkelen fokuserer på mulige utfordringer som kan oppstå ved å involvere de ansatte i denne sammenhengen, og hvordan disse utfordringene kan håndteres. De to forskningsspørsmålene er definert som følger: RQ1: Hvilke utfordringer oppstår når ansatte involveres i design thinking-prosessen i forbindelse med digital transformasjon? RQ2: Hvordan kan disse utfordringene håndteres? METODE En kvalitativ tilnærming ble valgt for å besvare begge forskningsspørsmålene. Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført, tatt opp og transkribert. I utvelgelsen av intervjudeltakerne ble det lagt vekt på at de allerede hadde praktisk erfaring med designtenkning i forbindelse med en digital transformasjon, samt grunnleggende teoretisk kunnskap om temaene. Den innsamlede informasjonen ble deretter kodet og gruppert i ulike temaer ved hjelp av en tematisk analyse. I diskusjonskapittelet ble det foretatt en kritisk gjennomgang av resultatene.. RESULTATER Den tematiske analysen resulterte i fem temaer, som igjen er delt inn i undertemaer. De fem temaene beskriver ulike utfordringer som intervjuobjektene rapporterte om, og er definert som følger: Usikkerhet og frykt, manglende ferdigheter, motstand blant de ansatte, strategier for fasilitering av designtenkning og fremgangsmåte etter workshopen. De enkelte temaene ser ut til å være svært tett knyttet til hverandre, og grensene er til tider uklare. Det virker derfor hensiktsmessig å se på temaene som en helhet og ikke isolert. Selv om alle de rapporterte temaene dekkes av flere forskjellige intervjuobjekter, ble det oppdaget noen motsetninger i forhold til litteraturen. Når det gjelder løsningsforslagene, som er temaet for det andre forskningsspørsmålet, er overlappingen mellom intervjuobjektenes uttalelser mindre omfattende. Mens intervjuobjektene er enige om at kommunikasjon bør brukes til å løse visse utfordringer, er det andre forslag som strider mot det som står i litteraturen. KONKLUSJON Oppsummert gir artikkelen svar på forskningsspørsmålene og ny innsikt om designtenkning i forbindelse med digital transformasjon. Vi har imidlertid identifisert noen metodiske begrensninger. På grunn av tidsbegrensninger ble bare sju intervjuer gjennomført og analysert. Selv om kriteriene for utvelgelse av intervjuobjekter ble satt og oppfylt, kunne ytterligere kriterier ha gitt et mer homogent utvalg av intervjuobjekter og et mer generalisert sluttresultat. Fremtidig forskning kan derfor vurdere et enda bredere spekter av kandidater og samtidig definere flere utvalgskriterier. I tillegg kan en kvantitativ tilnærming gi ytterligere viktig innsikt. På grunn av noen motsetninger i resultatene sammenlignet med litteraturen, kan videre litteraturstudier også bidra til å generere nye funn. NØKKELORD Design Thinking, digital transformasjon, medarbeiderinvolvering, utfordringer

INTRODUCTION Implementing a digital transformation appears to be indispensable for companies in order to remain successful. At the same time, the majority of companies fail in this endeavour and one possible explanation for this is the human factor. Therefore, it appears to be reasonable to apply a human centred approach for the implementation of digital transformation. Design thinking is one such approach which additionally offers the possibility to involve the employees of a company in the process of transformation. This paper focuses on the possible challenges that can arise from involving employees in this context and how these challenges can be addressed. The two research questions are defined as follows: RQ1: Which challenges occur when involving employees in the design thinking process in the context of digital transformation? RQ2: How can these challenges be addressed? METHODS A qualitative approach was chosen to answer both research questions. Semi-structured interviews were conducted, recorded, and transcribed. In the selection of the interview participants, care was taken to ensure that they already had practical experience with design thinking in the context of a digital transformation, as well as basic theoretical knowledge of the topics. The resulting information was then coded and grouped into different themes by means of a thematic analysis. In a discussion, the results were critically reviewed. RESULTS The thematic analysis resulted in five themes, which are again divided into sub-themes. The five themes each describe different challenges reported by the interviewees and are defined as follows: Insecurities and Fears, Lack of Skills, Employee Resistance, Strategies for Design Thinking Facilitation and Procedure After the Workshop. The individual topics seem to be very closely linked and the boundaries are sometimes not clear. It therefore seems appropriate to look at the topics holistically rather than in isolation. Although all the reported themes are covered by several different interviewees, some contradictions with the literature were detected. In the proposed solutions, which are the scope of the second research question, the overlaps between the statements of the interviewees are less extensive. While the interviewees agree that communication should be used to solve certain challenges, other suggestions contradict what is stated in the literature. CONCLUSION In summary, the paper provides answers to the research questions and gives new insights about design thinking in the context of digital transformation. However, some methodological limitations have been identified. Due to time constraints, only seven interviews were conducted and analysed. Additionally, although criteria for the selection of interviewees were set and met, further criteria could have produced a greater homogeneity of interviewees and a more generalised end result. Future research could therefore consider an even wider range of candidates and at the same time define more selection criteria. In addition, a quantitative approach could provide further important insights. Due to some contradictions found in the results compared to the literature, further literature research could also be conducted to generate new findings. KEYWORDS Design Thinking, Digital Transformation, Employee Involvement, Challenges