Grønn strøm med svart hale. Bærekraftig dekommisjonering i den norske havvindnæringen. En stiavhengighetsanalyse av implementeringen av sirkulærøkonomiske strategier.

Abstract

Havet og de naturgitte fortrinn har spilt en sentral rolle i utviklingen av den norske velferdsstaten. Ved hjelp av innovasjon og ny teknologi, har vi vært i stand til å utnytte og forbruke ressurser i havet, fra fiskeoppdrettsanlegg til komplekse olje- og gassplattformer. Samtidig som aktiviteten øker og nye næringer utvikles, er det maritime økosystemet under press fra forurensende utslipp fra menneskeskapte aktiviteter. Flere av disse menneskeskapte konstruksjonene (MMS) i havet, produsert med en lineær produksjonsteknikk, nærmer seg slutten av sin levetid. Samtidig streber verden med omstilling til fornybar energi for å bekjempe klimaendringene. Den norske regjeringen har som mål å øke produksjonen av fornybar energi med 1500 nye havvindstrukturer i Nordsjøen. Med en «forventet levetid» på 20 til 25 år, hvordan kan vi sikre at industrien beholder sin grønne status ved slutten av livssyklusen?

I en energiomstilling i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling, kreves det en endring fra havvindindustriens lineære «bruk og kast» økonomi til en regenerativ sirkulær økonomi. Målet med denne oppgaven er å identifisere de viktigste utfordringene i en sirkulær økonomisk omstilling for norsk havvindindustri. Denne studien er basert på en gjennomgang av relevant litteratur, kombinert med fjorten kvalitative intervjuer med relevante aktører.

Utredningens funn viser at gjeldende politikk, praksis, mangel på kunnskap og økonomiske begrensninger bidrar til å hindre sirkulær endt-livsløpshåndtering i havvindindustrien. Dette skyldes delvis at havvindindustrien bygger på eksisterende lineær praksis fra de dominerende industriene, olje og gass og landvind, som innebærer at avfall sendes på deponi eller etterlates i havet. Den nåværende mangelen på sirkulær planlegging av endt-livsløpshåndtering for norsk havvind, overfører miljøproblemet til fremtidige generasjoner og strider imot en bærekraftig utvikling. For at havvindindustrien skal beholde sin grønne status ved slutten av livssyklusen viser funn i denne oppgaven viktigheten i å adressere regulatoriske og økonomiske barrierer, behov for økt kunnskap, fremme samarbeid på tvers av verdikjeden og inkludering av sirkulær livsløpshåndtering.

The ocean and its natural advantages have played a key role in the development of the Norwegian welfare state. As a result of innovation and technology, the country has successfully exploited and utilized resources from the ocean, ranging from fish farming to oil and gas platforms. Many of these marine man-made structures (MMS), produced with a linear production technique, are approaching their ‘end-of-life’. At the same time, the world strives to transition towards renewable energy sources to combat climate change, and the Norwegian government aims to dramatically scale up the production of renewable energy with 1500 new offshore wind structures in the North Sea. With a “life expectancy” of 20 to 25 years, how can we ensure that the industry retains its green status at the end of its lifecycle?

In an energy transition aligned with the UN’s Sustainable Development Goals, the offshore wind industry requires a shift from the current linear “take-make-dispose” economy to a regenerative circular economy. The aim of this thesis is to identify the key challenges in achieving sustainability in the Norwegian offshore wind industry by implementing a circular economic approach. This study is based on an extensive review of relevant literature, coupled with fourteen qualitative interviews with relevant actors.

Findings from this work demonstrate that current policies, practices, lack of adequate knowledge and economic constraints hinder circular end-of-life management in the offshore wind industry. This is partly due to the offshore wind industry building on existing practices of the linear strategies used by dominant industries, oil & gas, and onshore wind. Solutions for end-of-life management are not included in initial plans of neither of the industries mentioned above. Current practices involve disposing of significant amounts of components in landfills, or in the sea. The current lack of circular end-of-life management planning for Norwegian offshore wind, leaves future generations to deal with the waste issue. This is a clear misalignment with the principles of a sustainable transition. Suggested solutions are based on addressing the described barriers for the industry to retain its green status at the end of its lifecycle.