Klimagassbesparelser knyttet til ombruk av ulike bæresystemer

Abstract

I Parisavtalen, vedtatt i 2015, ble det fastsatt et mål om å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2 °C, helst 1,5 °C, over førindustrielt nivå. På bakgrunn av dette har EU blant annet et mål om å være klimanøytrale innen 2050. Globalt står byggenæringen for 37% av CO2-utslippene. I Norge er det samme tallet 15%. Reduksjon av klimagassutslipp i denne bransjen vil derfor være et viktig bidrag for å nå målet fra Parisavtalen.

Ombruk av byggematerialer er et svært aktuelt tema, og noe det fokuseres mer og mer på. I denne oppgaven studeres seks ulike bæresystemer bestående av forskjellige kombinasjoner av tre, stål og betong. Det ses på klimapåvirkningen og ombruksmulighetene til de ulike bæresystemene. Det er også fokusert på ulike allokeringsmetoder ved ombruk. Forskningsspørsmålene er knyttet til hvilke klimagassbesparelser som kan oppnås ved ombruk av ulike bæresystemer, hvilke materialer som egner seg best til ombruk og hva som må til for å tilrettelegge for ombruk av bæresystemer.

Resultatene viser store, men varierende, klimagassbesparelser ved ombruk. Uavhengig av om materialene ombrukes eller ikke er det bæresystemene bestående av tre som har de laveste klimagassutslippene. Det er stål som har det største reduksjonspotensiale, noe som skylles store produksjonsutslipp. Klimagassutslippene er fordelt ved bruk av to ulike allokeringsmetoder. Metodene som er brukt er «Cut-off» og «End of life». «Cut-off»-metoden fordeler produksjonsutslipp til det første bygget og utslipp knyttet til sluttfasen til det siste bygget. Ved «End of life»-metoden fordeles begge disse til det siste bygget.

Det er tydelig at ombruk av bæresystemer vil bli mer utbredt i fremtiden. Det jobbes for øyeblikket med nye løsninger for hvordan ombruk skal fungere bedre i praksis. Det fokuseres blant annet på design for demontering. Her planlegges det for ombruk i designfasen, slik at bygget lett kan demonteres. Dette vil kunne gi store klimagassbesparelser i fremtiden, men det er samtidig viktig å redusere utslippene nå. Det er flere faktorer som gjør ombruk utfordrende, spesielt trekkes økonomi frem. Ombruk krever at det tenkes på en annen måte, og per i dag er ikke markedet tilpasset dette, noe som fører til store kostnader. For å gjøre ombruk enklere kreves det en endring i bransjen.

In 2015, the Paris Agreement was adopted. It involves an aim to limit the increase of the global average temperature to 2 °C, preferably 1.5 °C, above pre-industrial levels. Based on this, the EU has a goal of being climate neutral by 2050. At a global level, the construction industry accounts for 37% of the CO2 -emissions. The Norwegian construction sector accounts for 15% of the national emissions. Therefore, a reduction of greenhouse gas emissions from this sector will be an important contribution to achieve the aim of the Paris Agreement.

Reuse of building materials is a current topic, and the focus around this is increasing. This study looks at the reuse of six different structural systems consisting of different combinations of wood, steel, and concrete. Greenhouse gas emissions and possibilities of reusing the different structural systems are being studied. Different allocation methods associated with reuse has also been taken into account. The research questions are linked to greenhouse gas savings associated with the reuse of different structural systems, which materials that are best suited for re-use, and changes that are necessary to facilitate the reuse of structural systems.

The results show a large, but varied, reduction of greenhouse gases when reusing different materials. The alternatives consisting of elements of wood has the lowest climate impact, independent of reuse or not. The largest reduction potential is associated with steel, which is caused by the large production emissions. The greenhouse gas emissions are distributed using the two allocation methods; “Cut-off” and “End of life”. The “Cut-off” method allocates production emissions to the first building and emissions related to disposal to the last building. With the “End of life” method, both are distributed to the last building.

Reuse will probably become more widespread in the future. Actors are currently working to achieve innovative solutions to make reuse better in practice. There is a focus on design for disassembly. This involves planning for reuse in the design phase, which makes the disassembly of the building as easily as possible. This could result in large greenhouse gas savings in the future, but it is also important to take action to reduce emissions immediately. There are several factors that make reuse difficult, particularly economics. Reuse requires thinking in a different way. The market is not adapted to this today, which leads to large costs. A change is needed to make reuse easier.