Incidence and prevention of skeletal related events in multiple myeloma patients: A population based real-world experience
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3091532Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Sammendrag
Formål: Forbedrede behandlingsmuligheter av myelomatose kan påvirke forekomsten av skjelettrelaterte hendelser (SRE). Formålet med denne studien var å undersøke forekomsten av SRE og forebyggende bruk av osteoklasthemmere i en kohort av myelomatosepasienter.
Metode: I denne retrospektive studien inkluderte vi pasienter diagnostisert med myelomatose mellom 1.1.2010 og 31.12.2019 med en oppfølging ved St. Olavs Universitetssykehus. Data er hentet fra Myelomatoseregisteret i Midt-Norge.
Resultater: SRE oppstod hos 46% ved baseline og 56% under oppfølging, tilsvarende en insidensrate på 29 (95 %CI: 26-33) per 100 personår. 48% opplevde mer enn én SRE, og 54% av SRE oppstod 30 dager før eller etter oppstart av en ny behandlingslinje. De første 2 årene etter diagnosen fikk 80% behandling med bisfosfonater. En høyere kumulativ dose av bisfosfonater viste ingen signifikant reduksjon i forekomst av SRE. 20% fikk tilskudd med kalsium og vitamin D. Kun to tilfeller (1,2%) av symptomatisk hypokalsemi og ett tilfelle (0,6%) av osteonekrose i kjeven ble identifisert.
Konklusjon: SRE er fortsatt et vanlig problem, til tross for mange nye behandlingsalternativer for myelomatosepasienter. Behandling med bisfosfonater viste ingen signifikant reduksjon i SRE, men var trygt i denne populasjonen. ABSTRACT
Objectives: Novel treatments in multiple myeloma (MM) could influence the incidence of skeletal related events (SREs). We aimed to examine the incidence of SRE and the preventive use of osteoclast inhibitors (OIs) in a cohort of MM patients in the era of modern treatment.
Methods: In this real-world retrospective study we included patients with a diagnosis of MM between 1.1.2010 and 31.12.2019 with follow-up at St. Olavs University Hospital. Data was extracted from The Myeloma Registry of Central Norway.
Results: SREs occurred in 46% of patients at baseline and 55.8% during follow-up, corresponding to an incidence rate of 29 (95%CI: 26-33) per 100 PY. 48% experienced >1 SRE, and 54% of SREs occurred 30 days before or after starting a new treatment line. The first 2 years after diagnosis 80% received BPs. A higher cumulative dose of BPs showed no significant reduction in incidence of SREs. 20% received supplementation with calcium and vitamin D. Only 2 cases (1.2%) of symptomatic hypocalcaemia and 1 case (0.6%) of osteonecrosis of the jaw were identified.
Conclusion: SREs are still a common problem in an era of novel treatment. Treatment with BPs showed no significant reduction in SREs but was safe in this population.