Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAnderes, Bjørn
dc.contributor.authorSøderblom, Martin
dc.date.accessioned2023-09-21T17:19:43Z
dc.date.available2023-09-21T17:19:43Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146715325:28589449
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3091184
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractFra prosjektoppgaven «Prosjekteringsledelse i Statsbygg», ble flere forbedringsmuligheter for prosjektering funnet. En av disse var modenhetsmåling. Dermed vil oppgaven formålet med oppgaven være å utforske modenhet i prosjektering nærmere. Det eksisterer flere metoder for å måle modenhet i ulike faser av prosjekteringen, og for å måle modenheten av prosjektorganisasjonen. Oppgaven tar utgangspunkt i måling av modenheten på prosjektleveranser og aktiviteter. To verktøy Statsbygg vurderer å bruke til dette er AACE’s 56R-08: Cost Estimate Classification System og PDRI- Project Definition Rating Index. De to verktøyene blir beskrevet som konkurrerende, og er lite anvendt i den norske byggebransjen. Forskningsspørsmålene i oppgaven er derfor: 1. Hva er likhetene og forskjellene mellom AACE og PDRI? 2. Hvilket verktøy burde Statsbygg gå videre med? For å besvare forskningsspørsmålene, vil oppgaven anvende en kvalitativ metode. En litteraturstudie vil danne det teoretiske grunnlaget, og en intervjustudie vil utgjøre resultatene. Fra litteraturen og intervjuene, har AACE og PDRI flere likheter. Begge verktøyene består av en sjekkliste, som gir oversikt over modenheten til prosjektleveransene. Både PDRI og AACE vil danne grunnlag for sammenlikning med andre prosjekter, systematisere erfaringsoverføringer og kan forbedre kommunikasjonen i prosjekteringen. AACE fremhever sammenhengen mellom modenhet og kostnadsestimering. Verktøyet gir dermed grunnlag for ekstern kommunikasjon av modenhet til eksempelvis KS2 vurderinger. PDRI gir en konkret modenhets-skår for prosjektet, og fokuserer på kommunikasjon blant de prosjekterende. Oppgaven konkluderer med at begge verktøyene vil kunne forbedre Statsbyggs prosjektering. De to verktøyene vil ha litt ulikt fokus, med sine respektive styrker og svakheter. I denne oppgaven konkluderer oppgaveskriver med at oppgaven ikke kan gi grunnlag for å velge den ene fremfor den andre. Det konkluderes med at å gå videre med en modifikasjon av ett av verktøyene vil være hensiktsmessig.
dc.description.abstractThe project assignment «Prosjekteringsledelse i Statsbygg», found several improvement opportunities for project design. One of these was maturity assessment. Thus, the purpose of this thesis is to explore maturity in project front-end further. There are several methods for measuring maturity in different phases of design, and for measuring the maturity of the project organization. This thesis focuses on measuring the maturity of project deliveries and activities. Two tools that Statsbygg considers implementing for this purpose are AACE’s 56R-08: Cost Estimate Classification System and PDRI- Project Definition Rating Index. These two tools are described as overlapping and are not widely used in the Norwegian construction industry. Therefore, the research questions for this thesis are: 1. What are the similarities and differences between AACE and PDRI? 2. Which tool should Statsbygg proceed with in the future? To answer the research questions, the assignment will use a qualitative method. A literature study will provide the theoretical foundation, and an interview study will constitute the results. From the literature and interviews, AACE and PDRI have several similarities. Both tools consist of a checklist that provides an overview of the maturity of project deliveries. Both PDRI and AACE enable comparison with other projects, systematize knowledge transfer, and improve communication in project design. AACE emphasizes the relationship between maturity and cost estimation. The tool, therefore, provides a basis for external communication of maturity, for example, in KS2 assessment. PDRI provides a specific maturity score for the project and focuses on communication among the designers. The assignment concludes that both tools can improve Statsbygg's project design. The two tools have slightly different focuses, with their respective strengths and weaknesses. In this assignment, the author concludes that the thesis cannot provide sufficient basis for choosing one over the other. It is concluded that proceeding with a modification of one of the tools would be appropriate.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleModenhetsmåling i prosjekteringsfasen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel