Hvordan påvirker SRS styringen i mellomstore statlige virksomheter?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Fiskeridirektoratet. Vi studerer innføringen av statlige regnskapsstandarder (SRS), som innebærer at statlige virksomheter må føre periodisert regnskap. Formålet er å undersøke hvilken påvirkning innføringen har hatt på styringen i mellomstore statlige virksomheter. Bakgrunnen for studien er at SRS er gjort obligatorisk, med mål om blant annet å oppnå bedre virksomhetsstyring og mer effektiv ressursbruk. Vår problemstilling er:

Hvordan har innføringen av SRS påvirket den interne styringen i mellomstore statlige virksomheter?

For å besvare problemstillingen har vi gjennomført åtte dybdeintervju med ansatte i casevirksomhetene, samt tre intervju med rådgivere i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Vi har drøftet problemstillingen i lys av Anthony og Young (2003) sin ideelle styringssirkel, hvor vi analyserer sammenhengen mellom strategi, budsjettarbeid, drift og rapportering i henholdsvis DSB og Fiskeridirektoratet. Simons (1995a, 1995b, 2000) sitt rammeverk «Levers of Control» er videre inkludert for å diskutere hvordan regnskapsinformasjon etter SRS brukes som styringsinformasjon i casevirksomhetene.

I vår analyse og diskusjon presenteres tre hovedfunn som danner grunnlaget for konklusjonen. Funnene indikerer at det periodiserte regnskapet fører til bruk av periodisert budsjett, og at disse sammen gir tydeligere styringsinformasjon enn ved bruk av kontantprinsippet. Videre er bruken av regnskapsinformasjon i hovedsak knyttet til håndtering av vesentlige avvik. I disse tilfellene involveres ledelsen, og det oppstår diskusjoner i virksomhetene knyttet til strategiske usikkerheter. Likevel viser også funnene at virksomhetene må forholde seg til både kontantprinsippet og periodiseringsprinsippet etter overgangen til SRS. Dette skaper styringsmessige utfordringer i form av avveininger mellom kontantregnskapet og det periodiserte regnskapet i den interne styringen. Videre skaper det kompetanseutfordringer, fordi bruken av regnskapsinformasjon som styringsinformasjon forutsetter forståelse for begge føringsprinsippene.

This master’s thesis is a qualitative case study of the Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) and the Directorate of Fisheries. We study the introduction of SRS, which require government agencies to implement accrual accounting. The purpose is to examine the impact of the implementation on medium-sized government agencies. The background of the study is that SRS has been made mandatory with some of the goals being to improve organizational governance and enhance resource efficiency. Our research question is as follows:

How has the introduction of SRS influenced the management control in medium-sized government agencies?

To answer the research question, we have conducted eight in-depth interviews with employees from the case organizations as well as three interviews with advisors from the Norwegian Agency for Public and Financial Management (DFØ). We discuss the research question in the context of the management control process, as presented by Anthony and Young (2003), analyzing the relationship between strategy, budgeting, action, and reporting within DSB and the Directorate of Fisheries. Additionally, we incorporate Simons’ (1995a, 1995b, 2000) framework “Levers of Control” to discuss how information is utilized in the case organizations following the implementation of SRS.

Our analysis and discussion present three main findings that form the basis of the conclusion. The findings indicate that accrual-based accounting leads to the use of accrual-based budgeting, resulting in clearer information compared to cash-based approaches. Furthermore, this usage is primarily associated with managing significant deviations. In such cases, the management becomes involved, and discussions arise within the organization regarding strategic uncertainties. Nevertheless, the findings also demonstrate that the agencies must adhere to both cash-based and accrual-based accounting. This creates challenges in terms of reconciling cash-based accounting with accrual-based accounting. Moreover, it presents challenges regarding competence as utilizing accounting information requires an understanding of both accounting principles.