Effektivisering av ressursutnyttelsen i helseforetak - Styringsinformasjonens rolle

Abstract

Denne masteroppgaven er en studie av hvordan aktører ved et norsk helseforetak bruker det vi definerer som data-basert styringsinformasjon til å endre medisinsk praksis mot en mer effektiv ressursutnyttelse. Jamfør Simon (1954) omfatter bruk av styringsinformasjon de tre bruksområdene oppmerksomhetsstyring, beslutningstaking og evaluering/kontroll. Med utgangspunkt i dette har vi formet følgende problemstilling:

«Hvordan bruker aktører data-basert styringsinformasjon til å endre den medisinske praksisen mot en mer effektiv ressursutnyttelse i et stort og komplekst helseforetak?»

I studien er et kvalitativt forskningsdesign anvendt, og ni semistrukturerte intervju med aktører i helseforetaket er gjennomført for å samle inn data. Vi utforsker problemstillingen ved å studere bruk av data-basert styringsinformasjon utarbeidet med to ulike styringssystemer. Dette gjør vi ved å studere bruk av styringsinformasjon utarbeidet sentralt med Kostnad per pasient (KPP), samt lokalt med et egenutviklet styringssystem ved det minste sykehuset i helseforetaket. I tillegg utforsker vi utfordringene ved å bruke styringsinformasjon for å endre medisinsk praksis.

Vi finner at data-basert styringsinformasjon utarbeidet med KPP brukes til å styre oppmerksomhet og evaluere/kontrollere aktivitet gjennom benchmarking. I tillegg oppleves KPP å ha potensial til å brukes for beslutningstaking og å endre medisinsk praksis. Vi finner derimot at dette er utfordrende fordi det oppstår et forståelsesgap mellom aktørene. På den andre siden finner vi at aktørene ved det minste sykehuset bruker data-basert styringsinformasjon fra deres egenutviklede styringssystem til beslutningstaking. De har brukt styringsinformasjonen til å endre medisinsk praksis i fast-track-prosedyrer og derav effektivisert ressursutnyttelsen.

Våre funn viser at aktørene bruker data-basert styringsinformasjon både sentralt og lokalt i helseforetaket. Det sentrale og lokale styringssystemet har komplementære egenskaper, som sammen utgjør en viktig del av økonomistyringen i helseforetaket. En viktig implikasjon av studien er å vise at styringsinformasjon kan brukes for å effektivisere ressursutnyttelsen i helseforetak. På den andre siden synliggjør studien også viktigheten av interaktiv bruk, samt at kommunikasjon og å skape en felles forståelse kan være avgjørende for hvorvidt aktører i et helseforetak bruker styringsinformasjon.

This master's thesis is a study of how actors at a Norwegian Health Enterprise use what we define as data-based management accounting information to change medical practice towards a more efficient use of resources. Simon (1954) states that use of management accounting information (MAI) includes attention directing, decision-making and evaluation/control. Based on this, we have formulated the following research question:

"How do actors use data-based management accounting information to change medical practice towards a more efficient utilization of resources in a large Health Enterprise?”

In this study, a qualitative research design has been used, and nine semi-structured interviews with actors in the Health Enterprise have been carried out to collect data. We study use of data-based MAI produced with two different management accounting systems. This is conducted by examining use of MAI produced centrally with “Kostnad per pasient (KPP)”, as well as locally with a self-developed management accounting system at the smallest hospital in the Health Enterprise. In addition, we explore the challenges of using MAI to change medical practice.

We find that data-based MAI produced with KPP is used to attention-directing and evaluating/controlling activity through benchmarking. In addition, KPP is felt to have the potential to be used for decision-making and to change medical practice. However, we find that this is challenging because there is an understanding-gap between the actors. On the other hand, we find that the actors at the smallest hospital use data-based MAI produced from their self-developed management accounting system for decision-making. They have used data-based MAI to change medical practice in fast-track procedures and thereby made resource utilization more efficient.

Our findings show that the actors use data-based MAI both centrally and locally in the Health Enterprise. The central and local management accounting systems have complementary characteristics, which together form an important part of the management accounting in the Health Enterprise. An important implication of the study is to show that MAI can be used to make the resource utilization more efficient in Health Enterprises. On the other hand, the study also highlights the importance of communication and how creating a common understanding can be decisive for whether actors in a Health Enterprise use MAI.