| dc.description.abstract | Denne studien ser nærmere på etablerte formelle samarbeid mellom organisasjoner som har ansvar for samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Eksempler på slike organisasjoner er politiet, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvaret. Spørsmålet studien ønsker å besvare er hvorvidt etableringen av formelle samarbeidsmekanismer bidrar til å forbedre samarbeidet mellom organisasjonene. I studien skiller jeg mellom åpne og lukkede organisasjoner. Med åpne organisasjoner menes organisasjoner som jobber med samfunnssikkerhet og som i hovedsak reguleres av bestemmelser om taushetsplikt og personvern. Et eksempel på dette er politiet. Med lukket organisasjon menes organisasjoner som har et kombinert ansvar innenfor stats- og samfunnssikkerhet og som jobber under sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsgradering og skjerming. Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er eksempler på slike organisasjoner. Skillet mellom disse to kategoriene organisasjoner er interessant å studere fordi rammeverk og struktur for informasjonshåndtering er ulikt, noe som påvirker hvordan informasjon behandles internt og hvordan den deles med andre samarbeidspartnere.
Problemstillingen for studien er som følger:
I hvilken grad legger et formalisert samarbeid mellom åpne og lukkede organisasjoner til rette for god samhandling og informasjonsutveksling, og hvordan opplever aktørene kvaliteten av samhandlingen og informasjonsutvekslingen?
Studien består av dokumentanalyse av styrende dokumenter som omfatter offentlige utredninger, lovforslag og lovtekster, samt intervjuer med aktører i åpne og lukkede organisasjoner som blant annet samarbeider om informasjonsdeling og utarbeidelse av felles trusselvurderinger. Problemstillingen er belyst via samhandlingsteori og institusjonell teori, med særskilt fokus på regulative, normative og kulturelle aspekter ved organisasjoner og hvordan disse påvirker samhandling. Analysen av dokument- og intervjudata viser at etablering av formaliserte samarbeid i stor grad legger til rette for god samhandling og informasjonsutveksling mellom aktørene. Lover og retningslinjer legger til rette for informasjonsdeling, men det forutsetter at man utnytter det handlingsrommet som lovverket gir, og at aktørene har tillit til hverandre inn i samarbeidet. Samlokalisering av personell pekes på som et viktig tiltak for å bygge kompetanse på tvers mellom organisasjonene, og for å bygge en felles kultur. Funn i studien viser at organisasjonskultur hos de respektive samarbeidspartnerne i mindre grad påvirker samhandlingen i de formaliserte samarbeidene.
Studiens funn er i samsvar med tidligere internasjonale forskning på området, hvor likevekt mellom organisasjonene i samarbeidet, felles målsettinger, tilrettelegging av praktisk samarbeid og tillit mellom aktørene trekkes frem som sentrale aspekter for å sikre god samhandling. Denne studien bidrar for øvrig til å gi innsikt i norske forhold når det gjelder samhandling mellom åpne og lukkede organisasjoner, og synliggjør at felles kompetansebygging og etablering av tillit er grunnlaget for god informasjonsdeling. Det finnes forskning som berører operativt samarbeid mellom ulike aktører, men færre studier som ser på informasjonsdeling i et forebyggende perspektiv. I så måte er denne studien også et bidrag til å forstå hvilke aspekter som påvirker denne typen samhandling i Norge. | |
| dc.description.abstract | This study examines established formal cooperation between organizations responsible for public safety and state security in Norway. Examples of these organizations are the Police, the Police Security Services, the National Security Authority, and the Norwegian Armed Forces. The question this study tries to answer is whether or not the establishment of formal cooperation mechanisms contributes to improved cooperation between the organizations involved. In the study, I make a distinction between open and closed organizations. The term "open organization" refers to an organization that works with public safety and is primarily regulated by provisions regarding confidentiality and privacy regulations. An example of this type of organization is the Police. The term "closed organization" refers to an organization that has a combined responsibility within public safety and state security, and that works under the Security Act’s provisions on classified information and information security. The Police Security Services and the National Security Authority are examples of this type of organization. The distinction between these two types of organizations is interesting to study because they have different frameworks and structures for information management. This influences how information is handled internally within the organizations, and how it is shared with cooperation partners.
The research question for the study is:
To what extent does formalized cooperation between open and closed organizations facilitate good interaction and information exchange, and how do the actors experience the quality of the interaction and information exchange?
The study consists of document analysis of governmental documents including Official Norwegian Reports (NOU), legislative proposals, and legal texts, as well as interviews with respondents in open and closed organizations who work together on, among other things, information sharing and joint analysis reports. The research question is highlighted using theory on governance, and institutional theory. Emphasis is placed on regulative, normative, and cultural aspects of organizations and their impact on the interaction. The analysis of document and interview data shows that the establishment of formalized collaboration, to a large extent, facilitates good interaction and information exchange between the actors. Laws and guidelines facilitate information sharing, but it requires that one makes use of the latitude that the legislation provides. It is also important that the actors have established trust for one another within the cooperation. Establishing teams in shared locations is identified as an important measure for building competence among the organizations, as well as for building a common culture. Findings in the study show that the organizational culture of the respective partners influences the formalized cooperation to a lesser degree.
The findings of the study are consistent with previous international research in the area, where equality between the organizations in the cooperation, common objectives, facilitation of practical cooperation, and trust between the actors are highlighted as key aspects for ensuring good interaction. This study contributes to providing insight into the Norwegian context regarding cooperation between open and closed organizations and shows that joint competence building, and establishment of trust are the basis for good information sharing. There is existing research that touches upon operational and reactive cooperation between different types of actors, but fewer studies look at information sharing in a preventive perspective. In that respect, this study contributes to understanding which aspects influence this type of cooperation and information sharing in the Norwegian context. | |
