| dc.description.abstract | Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold utgjør alvorlige hindringer for den enkeltes frihet til å delta i samfunnet. I Norge har det vært jobbet siden 1990-tallet for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Dette arbeidet er en sentral del av norsk integreringspolitikk. Jobben mot negativ sosial kontroll og æresvold er blant annet forankret i regjeringens integreringsstrategi og i egne handlingsplaner til tross for at disse praksisene inngår i den offisielle definisjonen av vold i nære relasjoner.
Denne oppgaven ser nærmere på mulige implikasjoner av at negativ sosial kontroll og æresvold er behandlet som en særskilt form for vold. Det nasjonale og kommunale arbeidet av både negativ sosial kontroll, æresvold og vold generelt styres av internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert og som gi videre føringer for nasjonale lover, retningslinjer og forpliktelser.
Dette danner bakteppet for temaet i denne masteravhandlingen. Ut fra en kvalitativ tilnærming er det gjennomført en dokumentanalyse av alle nasjonale føringer som berører tematikken. Det ble også analysert de seks handlingsplanene mot negativ sosial kontroll, æresvold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse siden den første kom ut i 1998 til dagens dato og hvordan arbeidet spesifikk med tema samarbeid, samhandling og samordning har utviklet seg over tid.
Kvantitativ metode ble benyttet for å kartlegge hvilke kommuner som har inkludert negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i deres handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Rogaland ble benyttet som case. Det ble undersøkt om fylkets 23 kommuner hadde etablert lokale handlingsplaner.
Rapporter og statistikk viser at regjeringens satsing på feltet ikke er forgjeves. Det er mer kompetanse på feltet, flere saker avdekkes og mange får hjelpen de trenger. Likevel er innsatsen ikke godt nok koordinert i Norge. Dette påpekes i utredninger, forskning og i stortingsproposisjoner meldes det om alvorlige kompetansemangler i sektorene og tjenestene. Det rapporteres om svikt på mange plan, inkludert samarbeid på tvers av sektorer og tjenester, og i håndteringen av voldssaker inkludert negativ sosial kontroll og æresvold.
I analysen er det forsøkt å undersøke i hvilken grad statlig virkemiddelbruk, som lovgivning, økonomisk eller pedagogisk veiledning har blitt brukt og er egnede virkemidler for å implementere gode praksiser på kommunalt nivå i fremtiden. | |
| dc.description.abstract | Negative social control and honour-related violence, represent serious obstacles to any person’s freedom, and their ability to participate and contribute to any society. Norway has worked actively to prevent and combat negative social control and honour-related violence, including forced marriage and female genital mutilation since the 1990s.
This work is a key part of Norwegian integration policy. Efforts to combat negative social control and honour-related violence are anchored in the Government's integration strategy, and in an action-plan that is separate from the action-plan on “general” violence, even though these practices are included in the official definition of “violence in close relationships”.
This thesis examines the possible implications of negative social control and honour violence being treated as a particular form of violence. The national and municipal work of violence in general is ruled by international conventions that Norway has ratified, such as the Istanbul Convention (2017), and which provide further guidelines for national laws, guidelines and obligations.
This forms the backdrop for the topic of this master's thesis. Based on a qualitative approach, a document analysis has been carried out on a representative number of national guidelines on regard to this topic. This thesis also includes an analysis of the six action-plans against negative social control, honour violence, forced marriage and female genital mutilation since the first one was published in 1998, to the present date. Making emphasis specifically on the topic of cooperation, and coordination, and on how this work has developed over time.
Quantitative method was used to map the municipalities that have included negative social control and honour-related violence in their local (municipality level) measures and action plans against violence in close relationships. Rogaland county was selected and used as case, and an analysis was made more closely on all the 23 municipalities of the county.
Reports and statistics show that the Norwegian government's efforts in this field, have not been in vain. There is clearly more expertise in the field, therefore more cases are uncovered, and many get the help they need. Nevertheless, efforts are not adequately coordinated. International reports, research, and parliamentary propositions report serious failures at many levels, including lack of coordination across sectors, organizations, and social-work services, in dealing with cases of violence, including negative social control and honour-related violence.
In Norway, because of the Local Government Act (1837), it is up to the municipalities to choose and design all services in the best interests of their citizens. That is one of the main reasons why this thesis is also an attempt to analyze central government incitements, such as legislations, financial or educational-guidances that have been used over time, and which has represented the most effective practices to implement at the municipal level. | |
