| dc.description.abstract | Denne oppgaven vil vise til, og argumentere for, Howard Shores musikk til Ringenes Herre-trilogien som pedagogisk. Med dette menes musikk som er meningsformidlende, men med intensjon om å skape forståelse rundt et konsept. I sammenheng med Ringenes Herre-filmene vil dette være for eksempel karakterer, folkeslag eller steder. Oppgaven tar for seg ulike ledemotiver fra Ringens Brorskap, To tårn, og Atter en konge og analyserer dem med mål om å vise musikkens pedagogiske effekt. Argumentene grunnes i musikkvitenskapelig og pedagogisk teori. Assosiasjonslære, den didatkiske trekanten og musikksemiotikk er viktige teoretiske bakgrunner til hvordan jeg argumenterer for musikken som meningsformidlende og pedagogisk. Avhandlingen viser hvordan musikken tydeliggjør, utydeliggjør, forenkler og utdyper, med mål om å skape klarhet i filmenes handling. Konklusjonen viser at musikken, sammen med filmens andre informasjonskanaler, som man ser i Congruence-Associationist model, skaper klarhet i en detaljrik historie. Siden meningen i musikken formidles med det mål om å skape dypere forståelse og klarhet i filmens mange aspekter argumenterer jeg for at funnene viser at musikken kan sees på som et pedagogisk virkemiddel. Ved å benytte seg av en pedagogisk tankegang til musikken kan en komponist være en slags guide for publikum eller undervise dem. I konteksten av Ringenes Herre vil dette innebære å lære publikum om de ulike fantasifolkene og -stedene ved å for eksempel tydeliggjøre hva de er. | |
| dc.description.abstract | This paper will refer to and argue for Howard Shore's music for The Lord of the Rings trilogy as pedagogical. By pedagogical, it is meant that the music is meaningful and intended to foster understanding of a concept. In the context of The Lord of the Rings films, this would for example include characters, races, or locations. The paper examines various leitmotifs from The Fellowship of the Ring, The Two Towers, and The Return of the King, analyzing them with the aim of demonstrating the pedagogical effect of the music. The arguments are grounded in musicological and educational theory. Associative learning, the didactic triangle, and music semiotics are important theoretical frameworks used to argue for the music's ability to convey meaning and be pedagogical. The thesis demonstrates how the music clarifies, obfuscates, simplifies, and elaborates, with the goal of providing clarity to the films' narrative. The conclusion shows that the music, along with the films' other channels of information, as seen in the Congruence-Associationist model, contributes to clarity in a richly detailed story. Since the meaning in the music is conveyed with the purpose of deepening understanding and providing clarity in the many aspects of the film, it is argued that the findings demonstrate that the music can be seen as an educational tool. By adopting an educational approach to the music, a composer can serve as a guide for the audience or instruct them. In the context of The Lord of the Rings, this would involve teaching the audience about the various fantasy races and locations, for example, by making their nature more evident. | |
