Handlingsrom for profesjonell digital helsekompetanse - en kvalitativ studie av sykepleieres erfarte barrierer og fremmere for digital helsekompetanse

Abstract

Digital helsekompetanse handler om å finne, forstå og vurdere helseinformasjon for å gjøre beslutninger om helse i et digitalt samfunn. Digital helsekompetanse er et komplekst begrep som omfatter personers individuelle ferdigheter og muligheter til å ta i bruk helsetjenester, noe som gjør at det kan ses på som en unik indikator for folks helse. Helsepersonells digitale helsekompetanse vil ha betydning for deres egen helse, men også for beslutninger om helse som de tar for sine pasienter. Slik profesjonell helsekompetanse er ansett som en svært viktig faktor i vellykket implementering av et digitalt helsevesen og er et forskningsfelt som har hatt økende aktivitet de siste seks årene. Å oppnå mer kunnskap om hva som innvirker på profesjonell digital helsekompetanse er viktig for å kunne utforme helsetjenester som kan fremme befolkningens helsekompetanse. Hensikten med studien var derfor å oppnå mer kunnskap om hva sykepleiere opplever som barrierer og fremmere for sin profesjonelle digitale helsekompetanse.

For å utforske sykepleieres erfaringer med profesjonell digital helsekompetanse ble det gjennomført syv kvalitative forskningsintervju av sykepleiere under videre utdanning på et norsk universitet. Ett hovedtema med fem undertema ble funnet ved å analysere intervjuene etter Braun og Clarke sin refleksive tematiske analyse.

Hovedfunnet i studien var at profesjonell digital helsekompetanse var knyttet til hvilket handlingsrom sykepleierne har for å finne, forstå, vurdere og utøve sykepleie basert på digital helseinformasjon og teknologi på arbeidsplassen. I undertemaene kom det frem at barrierer og fremmere var knyttet til sykepleiernes ansvar- og rolleforståelse i det digitale landskapet, til det å stå i situasjonen blant kollegaer på arbeidsplassen, til skjermtiden prioriteringer, til tilgang til teknologi, systemer og informasjon, og til verdien av det å bli opplyst og gjøre en innsats. Barrierer og fremmere kunne innvirke både på hvordan sykepleierne forsto handlingsrommet og hvordan de utnyttet det.

I studien ble det avdekket en rekke barrierer og fremmere som kan være av verdi ved utformingen av en helsetjeneste som fremmer digital helsekompetanse både for helsearbeidere og befolkning. Barrierene og fremmerne hadde ulik innvirkning på de fire prosessene som ligger til grunn for digital helsekompetanse - det å finne, forstå, vurdere og utøve – noe som indikerer at digital helsekompetanse som teoretisk rammeverk er velegnet for å utforske nyanser i barrierer og fremmere for profesjonell praksis. Funnet om at sykepleiers handlingsrom er sentralt for profesjonell digital helsekompetanse kan tyde på dette må legges større vekt på i modeller for digital helsekompetanse hvis de skal beskrive både individuell og profesjonell digital helsekompetanse. I studien var sykepleiers forståelse av handlingsrom sentralt, noe som kan knyttes til deres holdninger og motivasjoner for å finne, forstå, vurdere og utøve sykepleie basert på digital helseinformasjon og teknologi. Dette kan bidra til større forståelse av hva som ligger i konseptet digital helsekompetanse og med å fremme forståelse og holdninger om digital helsekompetanse hos helsepersonell - en gruppe som er i en posisjon til å hjelpe resten av befolkningen til bedre helsekompetanse.

Digital health literacy pertains to the ability to find, understand, and appraise health information for making informed decisions about health in a digital society. Digital health literacy is a complex term that encompasses people's individual competencies and abilities to use health services, which means it can be seen as a super determinant of health. Healthcare personnel's digital health literacy will have an impact on their own health, but also on health decisions they make for their patients. Such professional health literacy is considered an important factor in the successful implementation of a digital healthcare system and is a research field of increased activity. Gaining more knowledge about what influences professional digital health literacy is important for designing health services that promotes public health literacy. The purpose of this study is therefore to obtain more knowledge about what nurses’ experience as barriers and facilitators for their professional digital health literacy.

Seven qualitative research interviews with nurses undergoing further education at a Norwegian university were conducted to explore nurses' experiences with professional digital health literacy. The analysis took the approach of Braun and Clarke’s reflexive thematic analysis, one main theme with five sub themes was found.

The main finding in the study was that professional digital health literacy was linked to the room for action the nurses had to find, understand, assess, and practice nursing care based on digital health information and technology in the workplace. The sub themes showed that barriers and facilitators were associated with the nurses' understanding of responsibility and role, with being in the situation and amongst colleagues at the workplace, with making screen time priorities, with access to technology, systems, and information, and finally with the value of being enlightened and making an effort. Barriers and facilitators could influence both how the nurses understood the room for action and how they utilized it.

In conclusion, the study revealed several barriers and facilitators that can be valuable when designing a health service that promotes digital health literacy for both health workers and population. The barriers and facilitators had different impacts on the four processes underlying digital health literacy - finding, understanding, assessing, and practicing - which indicates that digital health literacy as a theoretical framework is suitable for exploring nuances in barriers and facilitators for professional practice. The finding that nurses' room for action is central to professional digital health literacy may indicate that greater emphasis must be placed on this aspect in models for digital health literacy if they are to describe both individual and professional digital health literacy. Nurses' understanding of their room for action was central in this study, which can be linked to their attitudes and motivations for finding, understanding, evaluating, and practicing nursing care based on digital health information and technology. This finding contributes to a greater understanding of the concept digital health literacy. It may also promote understanding and attitudes about digital health literacy among healthcare personnel, a group that is positioned to help the population to improve their digital health literacy.