Show simple item record

dc.contributor.advisorRye, Lise
dc.contributor.authorLunde, Ingeborg
dc.date.accessioned2023-09-05T17:19:56Z
dc.date.available2023-09-05T17:19:56Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:144932901:37396120
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3087626
dc.description.abstract2022 markerte begynnelsen på store geopolitiske endringer da Russland invaderte Ukraina. Dette førte til en raskt skiftende situasjon som endret EUs energipolitiske prioriteringer. Invaderingen av Ukraina den 24. februar 2022 var drivkraften bak denne avhandlingen. Oppgaven har to formål. For det første gir den en omfattende analyse av utviklingen av EUs (EU) energipolitikk for å gi innsikt i utfordringene knyttet til å skape en robust energisektor. Oppgaven undersøker også EUs respons på invasjonen av Ukraina, nemlig REPowerEU-planen og hvordan denne har påvirket EUs energipolitikk i henhold til å etablere en robust energisektor. Ved å bruke EUs energimål om økonomisk konkurranseevne, bærekraftig klimatilpasning og energiforsyningssikkerhet som en analytisk ramme, er denne oppgaven et verdifullt bidrag til den eksisterende litteraturen om EUs energipolitiske utvikling. Oppgaven tilbyr en dypere forståelse av hvorfor EU har møtt utfordringer med å skape en robust energisektor og undersøker implikasjonen REPowerEU-planen har hatt i henhold til å skape en robust energisektor. Denne analysen bidrar ved å belyse hvordan REPowerEU-planen har påvirket EUs energipolitikk mellom februar 2022 og april 2023. Oppgaven tar i bruk det energipolitiske triangelet som et analytisk rammeverk, og analyserer utviklingen av EUs energipolitikk fra 1950 til 2023. To forskningsspørsmål styrer undersøkelsen, og analysen bygger på en kvalitativ undersøkelse av over 150 dokumenter, både primær-, sekundær- og tertiærkilder. Oppgaven har to hovedfunn. For det første har det vært en motvilje blant EUs medlemsland for å avgi suverenitet, som har begrenset den juridiske kompetanse til å fremme energipolitisk utvikling på EU nivå. For det andre har EU tatt i bruk et bredt spekter av verktøy i respons til invasjonen av Ukraina og for å implementere tiltakene lagt frem i REPowerEU. Som helhet viser oppgaven at det er en større vilje blant medlemslandene for en felles energipolitikk og viktigheten av EU-kommisjonen for å fremme energipolitikk.
dc.description.abstract2022 marked the beginning of significant geopolitical changes as Russia’s invasion of Ukraine brought with it a fast-changing situation shifting the EU’s energy policy priorities. The invasion of Ukraine on 24 February 2022 was the impetus for this thesis. As such, the thesis aims to address two objectives. Firstly, it provides a comprehensive understand why the EU has been unable to create a resilient energy sector. Secondly, the thesis examines the impact of the EU's response to the invasion of Ukraine, specifically the REPowerEU plan, in relation to the objective of establishing a resilient energy sector. By utilising the EU's energy objectives of economic competitiveness, sustainable climate mitigation, and security of energy supply as an analytical framework, this research makes a valuable contribution to the existing literature on EU energy policy development. The thesis provides a deeper understand of why the EU has faced challenges in building a resilient energy sector and examines the impact of the REPowerEU plan in relation to increasing energy resilience. This analysis is particularly important considering the recent events related to the Russian invasion of Ukraine and offers a fresh perspective on how the REPowerEU plan has influenced the EU’s energy policies between February 2022 and April 2023. To address these objectives, the thesis adopts the energy policy triangle as an analytical framework, analysing the development of EU energy policies from 1950 to 2023. Two research questions guide the inquiry, and the analysis draws from a qualitative examination of over 150 documents, encompassing primary, secondary, and tertiary sources. Given the two objectives of the thesis, there are also two main findings. Firstly, there has been a been reluctance among Member States to relinquish sovereignty which has left limited legal competence to further EU energy policy development. Secondly, the EU has employed a diverse range of tools in response to the invasion of Ukraine and to implement measures outlined in REPowerEU. As a whole, the thesis reveals a greater willingness among EU Member States for an EU-wide energy policy and the importance of the European Commission in furthering energy policies.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleResilience in the Energy Sector of the European Union: A Qualitative Document Analysis of Energy Policy Development from 1952 to 2023
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record