Hvor mye prater norske mødre med eget barn om seksualitet, og hvordan påvirkes dette av demografi, tidligere erfaringer og mulige utfordringer?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvor mye norske mødre, med barn i aldersgruppen 13-18 år, involverer seg i eget barns seksualitet. Dette måles i kontekst av hvor mye mor selv opplever å ha pratet om forskjellige underliggende temaer av seksualitet med barnet. Videre er det et mål å undersøke hvorvidt demografiske mål, tidligere erfaringer i mors oppvekst, og eventuelle utfordringer tilknyttet kommunikasjonen, kan påvirke hva som prates mest og minst om. Studien har valgt å utføre en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse, basert på et egenprodusert spørreskjema. Utvalget består av 254 mødre bosatt i Norge, med aktivt omsorgsansvar for barn i aldersgruppen 13-18 år. Analysene ble gjennomført i dataprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) versjon 28. For å undersøke dimensjoner av oppgavens mål er det blitt gjennomført faktor- og reliabilitetstester, som del av eget valideringsarbeid, som da ledet til at seksualitet ble inndelt og målt i tre dimensjoner: prevensjon, selvinnsikt og nytelse. For å undersøke sammenhengen på tvers av variabler er det blitt benyttet korrelasjons- og trinnvise regresjonsanalyser som del av oppgavens hovedanalyser. Resultatene viser at målene for mors utdanning, barnets alder og kjønn, oppvekst – selvinnsikt, indre- og ytre utfordringer til dels kan predikere utfallet for hvor mye mor prater med eget barn om prevensjon. Videre viste resultatene at utfallet for hvor mye mor prater med eget barn om selvinnsikt, til dels kunne predikeres av målene for oppvekst – selvinnsikt og ytre utfordringer. Til slutt tydet analysene på hvor mye mor prater med eget barn om nytelse kun kan predikeres av indre- og ytre utfordringer tilknyttet det å prate om seksualitet.

The purpose of this master thesis is to investigate how much Norwegian mothers, with children in the age of 13-18 years, is involved in the sexuality of their own child. This is measured in the context of how much the mother herself has experienced talking about different sub-themes of sexuality with the child. Furthermore, there is a goal to closer look into whether demographics, past experiences from the childhood and potential challenges in relations to the communications, could affect the outcome of what topics are most and least commonly discussed. The study uses a quantitative cross-sectional design, through a self-produced questionnaire. The selection consists of 254 mothers residing in Norway, with a current responsibility of care of a child within the age limit of 13-18 years. All analyses have been conducted through the Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) version 28-program. To investigate the different dimensions of the variables, they were tested through a factor-analyses and a reliability-test, as a part of the early validation-process. Through these steps, sexuality was divided in three sub-themes: contraception, self-insight, and pleasure. To further explore the relations between the variables, a correlation- and a regression analysis was performed as a part of the thesis’ main-analyses. The results shows that the measures of education, mothers age, as well as the age and gender of the child, the mothers experiences with self-insight, intern- and extern challenges, all partake in the prediction of the outcome of how much the mother talks about sexuality with her own child. The results also showed signs of mother-child self-insight-communication being able to be predicted by the measures of the mothers’ experiences from the childhood in relations to self-insight and the measures of extern challenges. Lastly, the results from the analyses showed that the outcome of how much the mother speaks with the child about pleasure could only be predicted by intern and extern challenges associated to the communication.