Sesongarbeidere i den norske jordbrukssektoren - en sosialantropologisk studie av samarbeid og arbeidsrelasjoner

Abstract

Denne oppgaven er en studie av sesongarbeidskraft, primært utenlandske sesongarbeidere i den norske jordbrukssektoren. Den norske jordbrukssektoren og de sesongbaserte arbeidsoppgavene er nært knyttet til utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge i perioder i løpet av året for å arbeide. I Norge har det vært lange tradisjoner for bruk av utenlandsk arbeidskraft, både før og etter EU/EØS-utvidelsen i 2004.

I dagens samfunn, er utenlandske sesongarbeidere i det norske jordbruket et aktuelt tema. Både når det kommer til offentligheten og næringslivet, men ikke minst, og like viktig når det kommer til bønders narrativer og behov for utenlandsk arbeidskraft, som særlig har fått mer oppmerksomhet i den offentlige debatten etter koronapandemiens inntog i mars 2020. Som utgangspunkt i oppgavens tematikk, har jeg undersøkt sesongarbeidskraft, ved å gjennomføre et seks måneders etnografisk feltarbeid på en gård i Norge. Hovednæringen på gården er knyttet til jordbær- og bringebærproduksjon, som fasiliteres av sesongarbeidskraft i høysesongen. Dog, så viser empirien at det også er andre arbeidsoppgaver på gården som fasiliteres og opprettholdes av utenlandske arbeidere utenfor høysesongen. De utenlandske arbeidstakerne som er representert i denne oppgaven kommer fra land som Litauen, Polen og Ukraina, i tillegg til noen få norske ungdommer som arbeider i høysesongen.

Det er skrevet mye om arbeidsmigrasjon og sesongarbeidskraft i en sosialantropologisk kontekst. Likevel, tenderer mye av litteraturen til å fokusere på de økonomiske aspektene ved arbeid, og hvorfor enkelte mennesker ønsker å flytte på seg, samt arbeide som sesongarbeidere i et annet land. Således ønsker denne oppgaven å nyansere den sosialantropologiske debatten på arbeidsmigrasjon og sesongarbeid, ved å legge vekt på den norske, sosiale og kulturelle konteksten. Ved å benytte fleksibel kapitalisme som et analytisk rammeverk til å undersøke sesongarbeidskraft, og hvorfor enkelte kommer til Norge for å jobbe, viser funnene at det ikke alltid dreier seg om økonomiske og instrumentelle årsaker til at mennesker jobber sesongbasert. Oppgaven argumenterer således med at årsakene ofte er sammensatte og at empirien viser overlappende betydninger av økonomi og sosiokulturelle aspekter.

This thesis is a study of seasonal labour, primarily foreign seasonal workers in the Norwegian agricultural sector. The Norwegian agricultural sector, and seasonal work tasks, are closely linked to foreign workers who come to Norway for periods during the year to work. In Norway, there have been long traditions of using foreign labour drafts, both before and after the EU/EEA expansion in 2004.

In todays society, foreign seasonal workers in Norwegian agriculture are a topical issue. Both when it comes to the public and the business world, but not at least, and equally, important when is comes to farmers´narratives and the need for foreign labour, which has particularly received more attention in the public debate after the corona pandemic arrived in march 2020. As a starting point of the topic of the thesis, I have investigated seasonal labour, by carrying out a six-month ethnographic fieldwork on a farm in Norway. The main industry on the farm is related to strawberry and raspberry production which is facilitated by seasonal labour in high season. However, empirical evidence shows that there are also other tasks on the farm that are facilitated and maintained by foreign workers outside the high season. The foreign workers represented in this thesis come from countries such as Lithuania, Poland and Ukraine, in addition to a few Norwegian young people who work in the high season.

Much has been written about labour migration and seasonal labour in a social anthropological context. Nevertheless, much of the literature tends to focus on the economic aspects of work, and why some people want to relocate, as well as work as a seasonal worker in another country. Thus, this thesis wants to nuance the social anthropological debate on labour migration and seasonal work, by emphasizing the Norwegian, social and cultural context. By using flexible capitalism as an analytical framework to examine seasonal labour, and why some people come to Norway to work, the findings show that it is not always about economic and instrumental reasons why people work seasonally. This thesis argue that the causes are often complex and that the empirical evidence shows overlapping meanings of economics and sociocultural aspects.