Energirettferdighet i den globale verdikjeden til elbilbatterier

Abstract

I en periode hvor mektige aktører arbeider for å gjennomføre en bærekraftig energi- og transportomstilling som skal senke klimagassutslipp, er det viktig med forskning som evaluerer om dimensjoner av bærekraft blir ignorert i prosessen, spesielt de geografisk langt unna. Norge er ledende globalt i gjennomføringen av en sosioteknisk omstilling fra bensin- og dieselbiler til elbil. Tesla modell Y var den mest populære elbilen i Norge i 2023, men firmaet er tilknyttet kontrovers i brudd på menneskerettigheter i deres globale batteriverdikjede. En av disse er gruvedrift av kobolt i den demokratiske republikken Kongo, og særlig håndverksmessig gruvedrift som blir utført der. Dette blir studert som case i denne oppgaven. For å analysere om omstillingen er rettferdig og bærekraftig er det hensiktsmessig med et konseptuelt rammeverk som trekker på teorier om globale verdikjeder og energirettferdighet. Dette rammeverket vil bli brukt for å undersøke de lokale ringvirkningene som følge av utvinningen av kobolt i den demokratiske republikken Kongo, og analysere til hvilken grad maktutøvende aktører tar ansvar for å skape rettferdighet i den globale batteriverdikjeden. Oppgaven konkluderer med at kobolt utvinningen bringer økonomisk utnyttelse, miljøødeleggelse, barnearbeid og voldsykluser til lokalbefolkningen i den demokratiske republikken Kongo, og at matutøvende aktører har gjort for lite for å sikre at slike konsekvenser ikke skjer i verdikjeden. Imidlertid kan nye endringer i den internasjonale styringen av den globale verdien, der nye forskrifter og retningslinjer gitt til ledende selskaper som Tesla, samt større private investeringer i lokale initiativer, bringe mer rettferdighet til den globale verdikjeden.

In a period where powerful actors are working to implement a sustainable energy and transport transition that will reduce greenhouse gas emissions, it is important to conduct research that evaluates whether dimensions of sustainability are being ignored in the process, especially those geographically far away. Norway is a global leader in implementing a socio-technical transition from petrol and diesel cars to electric cars. Tesla model Y was the most popular electric car in Norway in 2023, but the company is associated with controversy over human rights violations in their global battery value chain. One of these is the mining of cobalt in the Democratic Republic of the Congo, and in particular the artisanal mining that is carried out there. This is studied as a case in this thesis. In order to analyze whether the transition is fair and sustainable, a conceptual framework that draws on theories of global value chains and energy justice is appropriate. This framework will be used to examine the local impacts of cobalt extraction in the Democratic Republic of the Congo and analyze the extent to which power actors are taking responsibility for creating equity in the global battery value chain. The thesis concludes that cobalt extraction brings economic exploitation, environmental destruction, child labor and cycles of violence to the local population in the Democratic Republic of the Congo, and that executive actors have done too little to ensure that such consequences do not occur in the value chain. However new changes in the international governance of the globale value, where new regulations and guidelines given to leading companies such as Tesla, as well as greater private investment in local initiatives, might bring more fairness to the global value chain.