Skatere som byromskunstnere

Abstract

Det er i dag ulike diskurser som gjør seg gjeldende i byplanleggingsstrategier mot bærekraftige og attraktive byer. Entreprenørpolitikk og kapitalisme har skapt et konkurransemarked byene i mellom, og de må kjempe mot hverandre i kampen mot å tiltrekke seg investorer og aktører, som kan være med på å attraktivisere byene ytterligere. Dermed utformes byrom gjerne til fordel for private aktører, og over hodet på byens innbyggere. Det offentlige rom har havnet i en skvis mellom innbyggernes behov og ønsker, og private investorers interesser, noe som kan sette bylivets demokrati, mangfold og fellesskapsfølelse i fare.

Jeg ønsker å finne ut av hva slags verdi de ulike gruppene i samfunnet, som til sammen utgjør byens mangfold, har av verdi for å skape affektiv urbanisme, og i denne oppgaven ser jeg på en minoritetsgruppe i samfunnet som lenge har vært lovfestet mot og jaget vekk fra offentlige rom: skatere. I Norge var det forbud mot skating for drøye tretti år siden, men i dag bygges det skateparker landet rundt. Affektiv og performativ urbanisme er strategier som er blitt et bevisst virkemiddel i byplanleggingen for å utvikle attraktive byer. Analysen i denne oppgaven går ut på å finne ut av på hvilken måte skating kan bidra til affektiv urbanisme. Videre forsøker jeg å finne ut av om det kan planlegges for performative byrom, slik at byroms utforming kan legge til rette for at kunst og kultur får uttrykke seg fritt i byrommet, og skape smittsomme atmosfærer og stemninger i byrommet. Slike byrom kan være fordelsaktige for byer som brandingstrategier og for turisme, men kan også gi innbyggere en sterkere tilknytning til byens offentlige rom.

Today, there are different discourses that apply in urban planning strategies towards sustainable and attractive cities. Entrepreneurial politics and capitalism have created a competitive market between the cities, and they must fight against each other in the battle to attract investors and actors, who can help make the cities even more attractive. Thus, urban spaces are often designed to the benefit of private actors, and over the heads of the city's inhabitants. The public space has ended up in a wedge between the needs and wishes of the citizens, and the interests of private investors, which can endanger the democracy, diversity and sense of community of city life.

I want to find out what kind of value the various groups in society, which together make up the city's diversity, have in creating affective urbanism. In this thesis I look at a minority group in society that has long been legislated against and persecuted away from public spaces: skateboarders. In Norway, skating was banned about thirty years ago, but today skate parks are being built all over the country. Affective and performative urbanism are strategies that have become a conscious tool in urban planning to develop attractive cities. The analysis in this thesis focuses on finding out in what way skating can contribute to affective urbanism. Furthermore, I am trying to find out whether it is possible to plan for performative urban spaces, so that the design of urban spaces can make it possible for art and culture to express themselves freely in the urban space, and create contagious atmospheres in the urban space. Such urban spaces can be beneficial for cities as branding strategies and for tourism, but can also give residents a stronger connection to the city's public space.