Can peer-support improve adherence to exercise training and lead to improved cardiorespiratory fitness in secondary prevention after myocardial infarction?

Abstract

Bakgrunn: Fysisk trening er en nøkkelfaktor i behandling av hjerteinfarkt, men pasienter mislykkes i å opprettholde en treningsatferd i det dagligdagse. Sosial støtte fra medpasienter har beviselig potensialet til å motivere og fasilitere treningsatferd hos pasienter med hjerteinfarkt. Hensikten med denne studien var å sammenligne effekten av hjemmebasert trening med sosial støtte fra medpasienter, mot individuell hjemmebasert trening på kondisjon i sekundærforebygging etter hjerteinfarkt.

Metode: Denne studien er en substudie av NorEx (The Norwegian Trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction). NorEx er igangsatt for å fastslå effekten av fire års supervisert, hjemmebasert trening, med et treningsvolum som er nødvendig for å forbedre kondisjon, på dødelighet og kardiovaskulær sykdom etter hjerteinfarkt. Vi inkluderte 23 deltakere med lav måloppnåelse av foreskrevet trening fra treningsgruppen i NorEx, og fordelte de tilfeldig til enten en intervensjonsgruppe (n=12) med hjemmebasert trening med sosial støtte fra medpasienter eller en kontrollgruppe (n=11) med individuell hjemmebasert trening i henhold til NorEx-protokollen. Kondisjon ble målt som oksygenopptak med ergospirometri, gullstandarden for måling av kondisjon, ved studiestart og studieslutt etter 12 uker.

Resultater: Seks deltakere i intervensjonsgruppen, og ni deltakere i kontrollgruppen fullførte intervensjonen og oppfølgingstesten av oksygenopptak. Estimert forskjell i forandring i oksygenopptak mellom gruppene var 2.1 mL·kg-1·min-1 (95% KI 0.84 to 3.41, p=.003).

Konklusjon: Hjemmebasert trening med sosial støtte fra medpasienter kan være mer effektivt for å vedlikeholde eller forbedre oksygenopptak sammenlignet med individuell hjemmebasert trening i henhold til NorEx-protokoll. Stort frafall og risiko for ulike bias gjør generalisering av resultatene umulig.

Background: Physical exercise training is a key component of treatment after myocardial infarction, but survivors usually fail to maintain prescribed exercise training in daily life. Peer-support have evident potential to promote motivating and facilitating factors to exercise behavior in patients with myocardial infarction. Our objective was to compare the effect of home-based exercise training with peer-support to individual home-based exercise training, on change in cardiorespiratory fitness in secondary prevention after myocardial infarction.

Methods: This study is a sub-trial of NorEx (The Norwegian Trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction). NorEx is initiated to determine the efficacy of four years of supervised home-based exercise training, with a dose required to increase cardiorespiratory fitness, on mortality and cardiovascular morbidity in survivors of myocardial infarction. We enrolled 23 participants from the exercise group in with low adherence to the prescribed exercise training, randomly allocated to 12 weeks peer-supported home-based exercise training (intervention group, n=12) or individual home-based exercise training according to the protocol of NorEx (control group, n=11). Cardiorespiratory fitness was measured with gold standard cardiopulmonary exercise testing as peak oxygen uptake at baseline and follow-up.

Results: Six participants in the intervention group and nine participants in the control group completed the intervention and follow-up testing of the primary outcome. Mean difference of change in peak oxygen uptake between groups at follow-up were 2.1 mL·kg-1·min-1 (95% CI 0.84 to 3.41, p=.003).

Conclusion: Peer-supported home-based exercise training can be more effective to maintain or improve peak oxygen uptake compared to individual home-based exercise training according to NorEx-protocol. Large dropout and risk of various bias makes generalizability impossible.