Kontaktfri søvnmonitori diagnostikk og oppfølging av søvnapné. Nytteverdi og gjennomførbarhet.

Abstract

Sammendrag Introduksjon Hovedtemaet i denne masteroppgaven er utprøving av ny teknologi i søvndiagnostikk, utført i pasientens hjem. Vi gjennomførte en klinisk studie der hensikten var å undersøke nytteverdien av søvndata fra en kontaktfri søvnmonitor i utredning og oppfølging av pasienter med søvnapne. Vi ønsket også å undersøke gjennomførbarhet av kontaktfrie målinger i pasientens hjem, og sykepleiers rolle og ansvar i utredning og oppfølging av søvnapne, når en benytter oppgaveglidning. Metode Vi gjennomførte en prospektiv observasjonsstudie med voksne pasienter henvist til lungepoliklinikk for utredning av mistenkt OSAS. Pasienter ble utredet med Respiratorisk polygrafi (RPG) og en kontaktfri søvnmonitor, og fylte ut skjema for påtrengende dagtidstretthet, Epworth sleepiness scale (ESS). Vi gjentok målingene med kontaktfri søvnmonitor og ESS i gruppen av pasienter som hadde behandlingskrevende OSAS, etter at behandling med maske/CPAP var etablert. Resultat Totalt 47 av 62 pasienter fikk påvist OSAS, hvorav 22 pasienter hadde god etterlevelse av CPAP-behandling etter 12-20 uker. Vi fant en statistisk sammenheng mellom økende OSAS-grad og redusert total søvntid, redusert tid i dyp søvnfase og økt frekvens av lengre oppvåkninger på diagnosetidspunktet. Vi observerte en økning av søvntid, tid i dyp søvn og reduksjon av oppvåkninger etter CPAP-behandling. Det var ingen assosiasjon mellom subjektiv dagtidstretthet målt med ESS-skår, grad av OSAS og søvndata ved diagnosetidspunktet, og ingen betydningsfull bedring av ESS- skår etter CPAP-behandling. Konklusjon Kontaktfri søvnmonitorering i hjemmet lot seg gjennomføre i praksis, og gav tilgang til nye søvndata som kan ha potensiale til å forbedre diagnostikk og oppfølging av pasienter med OSAS. I utredning og oppfølging av søvnapne kan sykepleier bidra i innovasjon og tjenesteutvikling, og kan ved oppgaveglidning bidra til bedre ressursutnyttelse av helseressurser i fremtidens helsetjeneste, hvis gode prosesser ligger til grunn.

Abstract Introduction The main topic of this master thesis is testing new technology in sleep diagnostics, performed in the patient's home. We conducted a clinical study with the objective of investigating the usefulness of sleep data from non-contact sleep technology in the assessment and follow-up of patients with sleep apnea, the feasibility of non-contact measurements in the patient's home, and the nurse's role and responsibility in the assessment and follow-up of sleep apnea when task shifting is used. Method We conducted a prospective observational study in adult patients referred to a pulmonary outpatient clinic for assessment of suspected OSA. Patients were assessed with Respiratory Polygraphy (RPG) and non-contact sleep monitor and completed the Epworth sleepiness scale (ESS). We repeated the measurements with a non-contact sleep monitor and ESS in the group of patients who had OSA requiring treatment, after treatment with mask/CPAP had been established. Result OSA was detected in a total of 47 of 62 patients, whereof 22 patients had good adherence with CPAP therapy after 12-20 weeks. There was a statistical association between OSAS severity and reduced total sleep time, time in deep sleep stage and the frequency of longer awakenings at the time of diagnosis. We observed an increase in sleep time, time in deep sleep and reduction of awakenings after CPAP therapy. There was no association between subjective daytime sleepiness measured with ESS- score, degree of OSA and sleep data at the time of diagnosis, and no significant improvement in ESS- score after CPAP therapy. Conclusion Non-contact sleep technology monitoring in the home environment was possible in practice, and provided access to new sleep data that may have the potential to improve diagnostics and follow-up of patients with OSAS. In the assessment and follow-up of sleep apnea, nurses can contribute to innovation and service development, and can contribute to better resource utilization of health resources in the health services of the future, if good processes are the basis.