The influence of socioeconomic status on prevalence of overweight and obesity in adolescents and the importance of resilience: The YoungHUNT4 Study (2017-2019).

Abstract

Tittel: Assosiasjonen mellom sosioøkonomisk status og forekomst av overvekt og fedme blant ungdom og betydningen av resiliens: En studie basert på Ung-HUNT4 (2017-2019).

Bakgrunn: Den økende forekomsten av overvekt og fedme har blitt en av verdens største folkehelseutfordringer de siste tiårene, som medfører flere alvorlige fysiske og psykiske helsekonsekvenser både hos enkeltindividet og på samfunnsnivå. Barn og ungdom med lavere sosioøkonomisk status er under den største risikoen fra sosiale determinanter i helse. Sosiale nettverk er også viktige komponenter i ungdomsårene, som også kan ha indirekte effekter på og helse og livskvalitet. Målet med denne studien er å undersøke sammenhengene mellom BMI og opplevd familieøkonomi, og å undersøke om denne sammenhengen kan modereres av graden av resiliens hos ungdom.

Metode: Denne tverrsnitts-studien er basert på epidemiologiske data fra Ung-HUNT4 (2017-2019), og inkluderer 8066 elever, lærlinger og ungdom med avbrutt skolegang mellom 13-19 år. BMI ble beregnet fra antropometriske målinger eller selvrapportert høyde og vekt, og variabler for opplevd familieøkonomi og resiliens ble innhentet via Ung-HUNT4 spørreskjema. Multivariabel lineær regresjon ble først brukt for analyse av assosiasjon mellom BMI hos ungdom og opplevd familieøkonomi, og resiliens. Deretter ble moderasjonshypotesen om kombinert effekt av familieøkonomi og ulike nivåer av resiliens undersøkt med marginale effekter og predikert BMI, for å undersøke de kategoriske forskjellene i populasjonen ved spesifikke verdier av resiliens. Alle analyser ble justert for alder og kjønn.

Resultater: Ungdom fra lavinntektsfamilier hadde statistisk signifikant høyere gjennomsnittlig BMI sammenlignet med jevnaldrende med bedre- eller samme inntektsnivå som andre. En signifikant positiv assosiasjon ble funnet mellom BMI og lavere nivåer av resiliens hos ungdom, i en økende eksponering-respons-relasjon, med en økende BMI ved lavere nivåer av resiliens. Resultatene bekreftet også moderasjonshypotesen mellom resiliens og familieøkonomi, og antydet at ungdom fra lavinntektsfamilier med lavere nivåer av resiliens hadde den høyeste assosierte risikoen for overvekt og fedme. Kun små variasjoner i BMI ble funnet ved høye nivåer av resiliens i alle økonomiske kategorier, noe som tyder på at høyere nivåer av resiliens kan fungere som en beskyttende faktor, til tross for økt risiko ved lavere inntektsnivå i familien.

Konklusjon: Studien supplerer den eksisterende litteraturen om forholdet mellom familieøkonomi og BMI, og fremhever viktigheten av resiliens og sosiale nettverk i ungdomsårene for å fremme og opprettholde en helsemessig kroppsvekt fra barndommen. Ytterligere forskning bør ta sikte på å utforske årsakssammenhengen til denne foreningen og undersøke mulige effekter av separate resiliensfaktorer, for å få en bedre forståelse av mekanismene for resiliens.

Background: The increasing prevalence of overweight and obesity have become one of the greatest public health challenges over the last decades, resulting in several severe physical and psychological health consequences at both individual and societal levels. Children and adolescents from lower socioeconomic status suffer the highest risks of overweight and obesity from social determinants in health. Social network is also of great importance during the years of adolescence and may be beneficial to investigate as a possible protective factor, to increase the chances of a better outcome in health despite the presence of socioeconomic risk factors. The aim of this study is to examine the associations between BMI and perceived financial situation in the family, and to investigate if this association could be moderated by the level of resilience in adolescents.

Method: The study is a cross sectional study based on epidemiological data from YoungHUNT4 (2017-2019), including 8066 students, apprentices, and school dropouts between 13-19 years old. BMI was calculated from anthropometric measures or self-reported height and weight, and perceived financial situation in the family and resilience in adolescents were obtained through questionnaires. Multivariable linear regression analysis was first used to investigate the relationship between BMI in adolescents and perceived financial situation, and resilience. Secondly, the moderation hypotheses of interacted effects of financial situation and different levels of resilience was examined with marginal effects and predicted mean BMI, to examine the categorical differences in the population at specific resilience scores. All analyses were adjusted for age and sex.

Results: Adolescents from low-income families had statistically significantly higher mean BMI compared to peers from better- or the same income levels as others. A significant positive association was found between BMI and lower levels of resilience in adolescents, in an increasing exposure-response relationship, with an increasing mean BMI as the resilience score in adolescents lowers. The results also confirmed the moderation hypothesis between resilience and economic situation, suggesting that adolescents from low-income families with lower levels of resilience had the highest associated risk for overweight and obesity. Only small variations in BMI were found at high levels of resilience across all financial categories, suggesting that higher levels of resilience may serve as a protective factor against the present risk of being from a low-income household.

Conclusion: The study adds to the existing literature on the relationship between family economy and BMI, and highlights the importance of resilience and social network in adolescence for promoting and maintaining a healthy body weight at early stages in life. Further research should aim to explore the casualty of this association and examine possible effects of separate resilience factors, to gain a better understanding of the mechanisms of resilience.