| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker de kommunaløkonomiske effektene av hytter. Hyttekommuner opplever stor sesongvariasjon i antall folk som befinner seg i kommunen i forbindelse med hytteturisme, som legger press på- og gir utgifter til en rekke kommunale tjenesteområder. Dette inkluderer blant annet legevakt og hjemmetjenester, i tillegg til plan- og byggesaksbehandling, og andre tekniske tjenester. Hvorvidt hyttekommuner burde kompenseres for utgiftene knyttet til hyttebesøkende blir diskutert i oppgaven. På den ene siden opplever hyttekommuner ressursproblemer de medbringer i ferier og høytider. På den andre siden er hytter også inntektsbringende og ressursproblemene kan ansees å være selvforskyldte fordi det er kommunen selv som bestemmer hvorvidt de skal legge til rette for hytteutbygging.
I hovedanalysen benytter vi Pooled OLS for å estimere hvordan hytter og hytteeiere påvirker kommunale inntekter og utgifter i årene 2020-2021. Vi benytter hytteforbudet og reiserestriksjoner i 2020 til å identifisere hvordan endringer i hyttebruk kan påvirke etterspørselen etter enkelte kommunale tjenester. I tillegg undersøkes det for heterogene effekter av hytter for kommuner med større alpinanlegg. Vi identifiserer signifikante effekter av eksterne hytter i 2020 i flere av regresjonene og finner blant annet bevis for at alpinkommuner opplever større effekt av hyttefolket enn øvrige kommuner tilknyttet primærhelsetjenesten.
Våre estimeringsresultater tilsier at de kommunaløkonomiske inntektene av hytter er større enn utgiftene, gitt at kommunen har valgt å innføre eiendomsskatt. Som følge av at etterspørselen fra hytteeiere gir positive ringvirkninger i kommuneøkonomien, observerer vi en ytterligere inntektseffekt. | |
| dc.description.abstract | This paper examins how the presence of cabins affects local public finances. Cabin municipalities experience significant seasonal variations in the number of people staying in the municipality, which challenges the capacity on various municipal service areas. This includes services such as emergency medical care, home care, as well as planning and building permit processing, and other technical services. Whether cabin municipalities should be compensated for the expenses related to cabin visitors is discussed in this paper. On one hand, cabin municipalities face resource issues during holidays and peak seasons. On the other hand, the problems can be considered self-inflicted since municipalities can choose to which degree they facilitate development in cabin construction.
In the main analysis, we utilize Pooled OLS to estimate how cabins and external cabin owners impact municipal revenues and expenses in the years 2020-2021. We use the ban on cabin stays (“Hytteforbudet”) and travel restrictions in 2020 to identify how changes in cabin usage can affect the demand for specific municipal services. Additionally, we examine heterogeneous effects of cabins for municipalities with larger ski resorts. We identify significant effects of cabins, owned by external residents, in 2020 in several of the regressions, and find evidence of higher impact on primary healthcare services of cabin visitors in ski resort municipalities compared to other municipalities.
The estimation results suggest that the municipal economic revenues are greater than the expenses, given that the municipality has chosen to implement property tax. Taking extended effects into account, such as higher personal income due to cabin visitors, also implies that cabins primarily generate income for the municipality as a whole. | |
