Associations between circulating microRNAs, lipid content and plaque geometry in coronary atheromatous plaques assessed by near-infrared spectroscopy and intravascular ultrasound
Abstract
Utredning og oppfølging av barn med hofteleddsdysplasi
Hofteleddsdysplasi (DDH), også kallet «umodne hofteledd» hos barn, er en av de vanligste medfødte barneortopediske lidelser. Uten behandling kan det medføre smerter og nedsatt funksjon i hofteleddet, samt flere store operasjoner. Heldigvis blir de aller fleste barna diagnostisert og behandlet tidlig, noe som reduserer risikoen for senere problem og behov for hofte-protese i ung alder. De fleste diagnostisert kort tid etter fødsel får en behandling med ortose i 3-4 måneder for så å oppnå et normalt hofteldd for ettertiden.
Ved St. Olavs hospital blir det praktisert en selektiv ultralydundersøkelse av nyfødte for å tidlig kunne diagnostisere barn med DDH. Barn som blir undersøkt er de som har klinisk mistanke om hofteleddsdysplasi eller kjente risikofakter. Risikofaktorer som fører til en ultralydundersøkelse er DDH i nær familie, seteleie og medfødte fotfeil. Selv om det foreligger normale funn ved 1 år hos de som har blitt behandlet for DDH, har alle en videre oppfølging til 5 års alder.
Målet med denne PhD-tesen er å undersøke om behandlingen som praktiseres ved St. Olavs hospital er riktig og trygg. Dette med fokus på om det blir brukt riktige risikofaktorer i screeningen, og oppfølgingstiden av de som har blitt adekvat behandlet. Screeningen i sin helhet skal vurderes opp mot incidensen av senoppdaget DDH.
For å undersøke dette delte jeg spørmålene opp i 3 artikler. Oppsummert så viste studiene at medfødte fotfeil bør betraktes som en risikofaktor for DDH og de barna bør undersøkes med ultralyd av hofteleddene. Det var noen av barna som hadde normale røntgenfunn ved 1 år som likevel ble operert for DDH når de var eldre enn 5 år. Jeg finner det derfor ikke trygt å avslutte oppfølging av behandlede barn ved 1 år. I den siste studien fant jeg en insidens på 0,48/1000 fødte barn som ble diagnostisert med senoppdaget DDH. Sett i sammenheng med andre studier mener jeg det blir praktisert en trygg utredning og oppfølging av barn med DDH ved St. Olavs hospital.
Dataene brukt i studiene er hentet fra Lokalt Kvalitetsregister for Barn med Hofteleddsdysplasi ved St. Olavs hospital. Siden 1996 har over 500 barn hver år blitt undersøkt med ultralyd for å diagnostisere mulig hofteleddsdysplasi. Ved St. Olavs hospital blir det født ca 3500 barn pr år, og litt under 1% av de blir hahandlet for DDH. På de 3 studiene har vi brukt forskjellige undersøkelse metoder, deskriptiv statistikk fra registeret, nye undersøkelser av røntgenbilder og spørreskjema.