Relasjonelt arbeid med ungdom i omsorgsinstitusjon

Abstract

For flere av samfunnets mest sårbare ungdommer utgjør omsorgsinstitusjonen deres alternative hjem over kortere eller lengre tid. Dette er et hjem som skal sikre trygge rammer og økt livskvalitet, gjennom omsorg som tidligere har vært utilstrekkelig dekket av ungdommens omsorgspersoner. Miljøterapeuten i institusjonen skal som kompetent og lønnet profesjonsutøver sikre denne omsorgen, og tilrettelegge for ungdommens utviklingsmuligheter og omfattende endringsarbeid. Omsorgsinstitusjonen befinner seg dermed i et grenseland mellom hjem og arbeidsplass. Da den profesjonelle omsorgsutøvelsen finner sted innen ungdommens private sfære, kan skillet mellom privat, personlig og profesjonell oppleves noe utydelig.

I samspill med betydningsfulle andre utvikles mennesket psykologisk. Belastende livserfaringer og relasjoner påvirker denne utviklingen og måten en tolker verden og andre mennesker på. Kvaliteten på relasjonen mellom ungdommen og miljøterapeuten er endringsarbeidets bærebjelke, og det kan knyttes nære bånd dem imellom. En privat nær relasjon innebærer imidlertid noe annet enn en hjelpende profesjonell relasjon. Med hensyn til ungdommens tidligere erfaringer og livssituasjon, krav om profesjonalitet og institusjonsplasseringens midlertidighet, vil det undersøkes om en gjensidig nær relasjon er forsvarlig og til ungdommens beste. Betydningen av miljøterapeutens bevissthet rundt balansegang mellom nærhet og distanse, i relasjonelt arbeid med ungdom i omsorgsinstitusjon utgjør litteraturstudiens hovedfokus. Besvarelsen drøftes i lys av blant annet barnevernsfaglige grunnprinsipper, Antonovskys salutogene perspektiv, Larsens betegnelse på institusjonens målgruppe, tilknytningsteori, Vygotskijs sosialkonstruktivistiske tenkning og Rogers klient-sentrerte metode. Ungdommers egne erfaringer og uttalelser står videre sentralt.

For a great number of the most vulnerable youth in the society, residential care institutions serve as temporary or long-term alternative homes. These homes are intended to provide a secure environment and increased quality of life, which previously have been inadequate from the youth’s caregivers. The milieu therapist in the residential care institution, as a competent and paid professional is responsible to ensure this care and facilitate the youths and their opportunities for development and work towards change. The care institution is situated on the border between home and workplace. The professional caregiving takes place within the private sphere of the youth, which can blur the lines between private, personal and professional.

Human psychological development is influenced by interactions with significant others, including the individual’s interpretation of the world and of other people. Negative experiences of life relationships can affect this development. The quality of the relationship between the youth and the milieu therapist constitutes the fundamental base of work towards change, and close connections may evolve between the two. However, a private close relationship differs from a professional therapeutic relation. The discussion will examine whether a mutual close relationship to benefit the youth is appropriate, considering their past experiences and current life situation, the demands for professionalism, and the temporary nature of institutional placement. The literature study focuses on the importance of the therapist's awareness of level of mental intimacy, in relational work with youth in residential care institutions. The bachelor’s thesis is discussed in conjunction to basic principles of child welfare, Antonovsky's salutogenic perspective, Larsen's characterization of the institution's target group, attachment theory, Vygotsky's social constructivist thinking and Rogers' client-centred approach. The experiences and statements of youths constitute a significant proportion of the analysis.