Markedsretting av utdanning og strukturell rasisme

Abstract

Denne artikkelen belyser konsekvenser av markedsretting i grunnskolen i Oslo. Basert på en kvalitativ studie av hvordan kombinasjonen av politiske virkemidler som fritt skolevalg, stykkprisfinansiering, offentliggjøring av resultater og resultatstyring «virker» i ulike skolekontekster, diskuterer artikkelen hvordan negative konsekvenser av denne politikken kan forstås i lys av teorier om og forskning på rasisme. Bakgrunnen for denne tilnærmingen er funn som viser at selv om de politiske virkemidlene har vært innført ut fra hensyn om å styrke kvalitet, forbrukermakt og et mer rettferdig utdanningssystem som ivaretar individuelle behov, bidrar politikken i praksis til å svekke etniske minoritetselevers materielle, kulturelle og politiske betingelser i skolen. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom hvordan kombinasjonen av de ovennevnte virkemidlene bidrar til å institusjonalisere et statushierarki der etniske minoritetselever får en underordnet status og svekkede opplæringsvilkår. I denne artikkelen diskuteres det hvorvidt disse konsekvensene kan forstås som et uttrykk for strukturell rasisme. Hovedmålet med denne inngangen er å bidra med empirisk kunnskap om hvordan strukturell diskriminering langs etniske skillelinjer kan komme til uttrykk i den norske skolen og derigjennom belyse relevansen av et strukturelt perspektiv på rasisme.