Deliberative Mini-Publics: Effective Democratic Innovations, or Failed Concept?

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i demokratiets globale tilbakegang og den økende oppmerksomheten innen akademia om måter å styrke demokratisk styring og gjenopprette innbyggernes tillit til det demokratiske systemet. Demokratisk innovasjon har blitt fremhevet som en mulig løsning. Det demokratiske innovasjonsbegrepet omfatter flere ulike tilnærminger for å forbedre demokratisk praksis. Imidlertid mangler det bredde i empiriske studier som viser effektiviteten til disse demokratiske innovasjonene i faktisk politikkutforming. Størstedelen av den eksisterende forskningen på området er basert på studier av positive tilfeller av demokratisk innovasjon, noe som begrenser kunnskapen om ineffektiv praksis. Målet med denne oppgaven er å fylle dette kunnskapsgapet ved å gjennomføre en empirisk studie som sammenligner designpraksisen mellom ulike borgerpaneler (både vellykkede og mislykkede) og vurderer den varierende effekten av denne praksisen på borgerpanelenes evne til å påvirke politikkutforming. Hensikten er å forbedre effektiviteten til fremtidige demokratiske innovasjoner. Forskningsspørsmålet som denne oppgaven tar sikte på å besvare, er: Hvordan kan vi designe demokratiske innovasjoner, som for eksempel deliberative borgerjuryer, for å oppnå vellykket påvirkning på politikkutforming? Oppgaven formulerer fem hypoteser basert på deliberativ og deltakende demokratisk teori, teoretiske syn på demokratiske idealer, samt logisk resonnement for å identifisere mulige forklaringsbetingelser for vellykket og effektiv design av borgerpaneler. Ved å bruke J. S. Mills Indirect Method of Difference, sammenligner jeg fire vellykkede borgerjuryer med fire mislykkede borgerjuryer for å øke den empiriske reliabiliteten og validiteten. Analysen av dataene gir indikasjoner på årsakssammenhenger mellom de identifiserte forklaringsbetingelsene og borgerjuryers vellykkede påvirkning på politikkutforming. Basert på disse funnene presenterer oppgaven seks anbefalinger som er ment å hjelpe fremtidige demokratiske innovasjons designere med å sikre effektiv prosessdesign. Anbefalingene legger vekt på å oppfylle fem betingelser for vellykkede borgerpaneler: store (og representative) borgerpaneler, tilstrekkelig tid for overveielse, høy integritet i designet, ansikt-til-ansikt-interaksjoner mellom medlemmene i borgerpanelet og offentlige myndigheter, samt prioritering av demokratisk innovasjon knyttet til lokalt styringsnivå. Jeg ønsker å oppfordre til ytterligere komparative studier for å utforske demokratiske innovasjoners effektivitet videre. Jeg håper funnene og anbefalingene i denne studien kan inspirere og forbedre fremtidig designpraksis innen demokratisk innovasjon.

The starting point of this master’s thesis is the global recession of democracy since the early 2000s and the increased academic focus on ways to strengthen democratic governance and restore the public’s trust in the system. The field of democratic innovation has emerged as a potential solution, offering various approaches to enhance democratic practices. However, there is a lack of empirical studies supporting the effectiveness of these democratic innovations in real-life policymaking. Furthermore, existing empirical research tends to cherry-pick positive cases, resulting in limited knowledge about ineffective practices. This thesis aims to fill this gap by conducting an empirical study comparing design practices to gain insights into how to improve the efficiency of future democratic innovations. The research question guiding this thesis is: How can we design democratic innovations, such as deliberative citizen juries, to impact policymaking successfully? The study formulates five hypotheses based on deliberative and participatory democratic theory, theoretical views of democratic ideals, and logical reasoning to identify explanatory conditions for successful and effective mini-public (MP) designs. Applying J.S. Mill’s Indirect Method of Difference, I compare four successful citizen juries with four failed citizen juries to increase empirical reliability. The data analysis indicates causal relationships between the identified explanatory conditions and the successful impact of citizen juries on policymaking. Building on these findings, I formulate six design recommendations for future democratic innovation designers. The recommendations emphasize fulfilling five explanatory conditions: large (and representative) MPs, long time for deliberation, top-level design integrity, face-to-face interactions between MP members and public authority, and arranging DI events related to a local level of government. The study acknowledges limitations in terms of generalizability due to its small-n approach and recommends further comparative studies to explore the effectiveness of several types of MP s or other democratic innovations. Qualitative comparative analysis (QCA) is suggested to gain deeper insights into the combinations of explanatory conditions relevant to explain each outcome. The findings and recommendations of this study hope to inspire and improve future design practices in democratic innovation.