Håpets betydning

Abstract

Bakgrunn: Hvert år tar over 600 mennesker i Norge selvmord. Statistikk fra 2021 viser at 175 av tilfellene var eldre over 60 år. Utviklingen samfunnet står ovenfor, med et økende antall eldre og økt forekomst av psykiske lidelser, taler for at problematikken bør tildeles mer oppmerksomhet. Sykepleierens rolle i møte med selvmordsnære vil være vesentlig i valget om liv og død.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sykepleieren kan identifisere selvmordsatferd i alderdommen, samt undersøke hvordan sykepleierens tilnærming til selvmordsnære eldre kan bidra til å styrke håpet og lysten til å leve.

Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på sju forskningsartikler, samt annen relevant teori. Inkluderte artikler ble bestemt ut ifra forhåndssatte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Etter utvelgelsen ble samtlige artikler analysert.

Resultat: Å kartlegge selvmordstanker hos eldre er grunnleggende for å identifisere hjelpebehov. Det er viktig med kjennskap til risikofaktorer og den nære sammenhengen mellom depresjon og selvmord. Direkte kommunikasjon og en tillitsfull sykepleie-pasient-relasjon fremheves som sentralt for å styrke håpet. I tillegg virker opplevelsen av mening og kontroll i hverdagen lindrende og kan brukes som en mestringsstrategi for å håndtere selvmordstankene.

Konklusjon: Sykepleierens bevissthet om risikofaktorer for selvmord blant eldre, samt kommunikative og relasjonelle ferdigheter, er vesentlig for å styrke pasientens håp. Å hjelpe pasienten til å oppleve mening og kontroll vil også være av stor betydning for ønske om å leve.

Nøkkelord: Sykepleie, håp, eldre, selvmord

Background: Each year, over 600 people in Norway take their own life. Statistics from 2020 indicate that 175 of the cases involved elderly over 60 years. The ongoing societal developments, with an increasing number of elderly and a higher prevalence of mental disorders, argue for assigning more attention to this issue. Because of close and continuous patient contact, the role of nurses in addressing individuals at risk of suicide becomes crucial in the matter of life and death.

Purpose of the study: The purpose of this assignment is to illuminate how nurses can identify suicidal thoughts in older adulthood and investigate how nurses’ approach to elderly individuals at risk of suicide can help increase hope and the will to live.

Method: This study is a literature review based on seven research articles and other relevant theory. The included articles were determined based on predetermined inclusion and exclusion criteria. After the selection, all articles were analyzed.

Results: Screening for suicidal ideation among elderly are essential for identifying their need of help. It is important to have knowledge of risk factors and the close connection between suicide and late-life depression. Direct communication and a trustful nurse-patient-relationship are highlighted as central to increase hope. Additionally, experiencing a sense of meaning and control in everyday life is described as relieving and can be used as a coping strategy to manage suicidal thoughts.

Conclusion: The nurses’ awareness of risk factors for suicidal ideation among elderly, as well as communicative and relational skills, are significantly to increase the patients hope. Helping the patient to experience meaning and control in everyday life is important for the desire to live.

Keywords: Nursing, hope, elderly, suicide