Seksualitet og kommunikasjon

Abstract

Bakgrunn: Seksualitet og seksuell helse utgjør viktige deler av menneskets helse og skal ivaretas i helsevesenet. Mennesker som rammes av sykdom kan oppleve seksuelle utfordringer og kan ha behov for oppfølging. Mange sykepleiere unngår likevel samtaler om seksualitet og seksuell helse med pasienter. Seksuelle utfordringer forblir dermed uadressert og ubehandlet. Hensikt: Å undersøke hvilke forhold som påvirker hvorvidt sykepleiere snakker med pasienter om seksualitet og seksuell helse. Metode: Litteraturstudium av ni originalstudier som har undersøkt hvordan sykepleiere innen ulike deler av helsetjenesten forholder seg til seksualitet og seksuell helse. Studiene er av både kvalitativ og kvantitativ metode, og er gjennomført i fem land i Nordvest-Europa. Resultat: Flertallet av sykepleiere mente det inngikk i deres yrkesansvar å snakke med pasienter om seksualitet og seksuell helse. Mange sykepleiere unngikk likevel å snakke om temaet grunnet sine holdninger og tolkninger av seksualitetens innhold og betydning, antakelser om pasienter, egenopplevd mangel på kompetanse, dårlig tid og manglende organisatorisk tilrettelegging. Mer yrkeserfaring, utdanning og opplæring fremmet sykepleieres initiativ til å snakke om seksualitet og seksuell helse. Konklusjon: Det finnes flere ulike forhold som påvirker om sykepleiere snakker med pasienter om seksualitet. Disse må sees i sammenheng med hverandre for å oppnå forbedring.

Background: Sexuality and sexual health constitute important parts of human health and should be preserved in the healthcare system. People suffering from disease may experience sexual difficulties and may require follow-up. However, many nurses avoid conversations regarding sexuality and sexual health with patients causing sexual difficulties to remain unaddressed and untreated. Aim: To investigate which factors influence whether nurses talk with patients about sexuality and sexual health. Method: Literature study of nine original studies which researched how nurses in different areas of healthcare relate to sexuality and sexual health. The studies’ research is both qualitative and quantitative and was completed in five countries within Northwestern Europe. Results: The majority of nurses meant that talking with patients about sexuality and sexual health was part of their responsibility. However, many nurses avoided the topic because of their own opinions of the topic or value of sexuality, assumptions about patients, personal lack of experience or inadequate time. Expanded work experience, education and training promoted nurses’ initiative to discuss sexuality and sexual health. Conclusion: There are several factors that influence whether nurses talk with patients about sexuality and sexual health, all of which must be analyzed in relation to one another.