Smertevurdering av palliative pasienter med langtkommen demenssykdom
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080807Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: I 2020 levde rundt 101 000 personer med demenssykdom i Norge. Frem mot 2050 er det forventet en fordobling av denne pasientgruppen. Forskning viser at mange av pasientene med demens har ubehandlede smerter i livet sluttfase. Smertevurdering av denne pasientgruppen krever sykepleiere med kompetanse på pasientgruppen og deres smerteproblematikk.
Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å undersøke hvilke tilnærmingsmåter sykepleiere kan benytte for å smertevurdere palliative pasienter med langtkommen demenssykdom.
Metode: Et systematisk litteraturstudium gjennomført fra april til mai 2023. Litteraturstudien var basert på ti forskningsartikler.
Resultat: Resultatene viste at sykepleiere syntes det var utfordrende å vurdere denne pasientgruppens smerter, på grunn av kompleksiteten i deres sykdomsbilde. Studiene viste at det var svært nyttig å ha kjennskap til pasienten når sykepleierne skulle vurdere om de opplevde smerte. Samtidig var det flere organisatoriske barrierer som hindret sykepleierne i å gjøre gode smertevurderinger, deriblant tidspress, utilstrekkelig samhandling, lite kjennskap til kartleggingsskjema og mangelfull dokumentasjon av pasientens smerter.
Konklusjon: Det er hensiktsmessig for sykepleiere å kombinere ulike tilnærmingsmåter innen smertevurdering for å sikre at palliative pasienter med langtkommen demenssykdom mottar forsvarlig helsehjelp. Det mest optimale er at sykepleieren kombinerer kjennskap til pasienten, bruk av strukturerte observasjonsverktøy og klinisk erfaring. Background: About 101 000 people had dementia in Norway in 2020. The number of people living with dementia in Norway is expected to double by 2050. Research shows that a large number of patients with dementia experience untreated pain during the final stages of life. For nurses to assess pain in patients with dementia, they must have competency on their difficulties related to pain and knowledge about dementia.
Aim: The aim of this study is to investigate how nurses can approach pain assessment in palliative patients with advanced dementia.
Method: A systematic literature study was conducted between April and May 2023. The literature study was based on ten research articles.
Result: Due to the complexities of advanced dementia, it was challenging for the nurses to accurately assess the patients´ pain levels. For the nurses to better assess pain, research showed that it was convenient for the nurses to have familiarity with the patient. At the same time, they experienced several organizational obstacles that counteracted good pain assessment, such as time constraints, insufficient interaction with other healthcare professionals, lack of knowledge regarding pain assessment tools, and inadequate documentation of the patient's pain.
Conclusion: Nurses should combine different strategies of approximation to assess pain and ensure proper healthcare to palliative patients with advanced dementia. To best estimate pain levels in patients with advanced dementia, nurses should use a combination of their familiarity with the patient, pain assessment tools and clinical experience.