Koste hva det koste vil: Reaksjoner på strømkrisen og tilhørende tiltak - En netnografisk studie av kommentarfeltene på statsministerens kontor sin Facebook-side

Abstract

I 2020 var strømprisene på Nord Pool-børsen 11,6 øre per kilowattime i gjennomsnitt, den laveste prisen per kilowattime registrert noensinne. I 2021 steg prisen til en historisk høy 63,4 øre per kilowattime. Årsakene til prisstigningen er mange. De økte strømprisene og regjeringens støtteordninger skapte et enormt engasjement hos det norske folk. Mange tyr til sosiale medier, eksempelvis Facebook, hvor det skrives tusenvis av kommentarer på statsministerens kontor sin Facebook-side. Formålet med denne masteroppgaven er å besvare følgende problemstilling:

«Hvilke tiltak ble iverksatt av regjeringen under strømkrisen for perioden 2021-2022, og hvordan reagerte folk på Facebook som følge av tiltakene»?

Problemstillingen besvares gjennom en kvalitativ tilnærming med netnografi som metode. Netnografi brukes for å studere sosiale interaksjoner og samfunn på internett. Målet med metoden er å forstå og representere nettbaserte sosiale opplevelser. Her benytter jeg meg av tre ulike Facebook-innlegg og tilhørende kommentarfelter fra statsministerens kontor sin Facebook-side. Datamaterialet kategoriseres i samsvar med ENCHANT-protokollen, et EU-finansiert prosjekt som tar sikte på å støtte energiomstillingen ved å teste virkningen av intervensjoner som påvirker energiforbrukeratferd i storskala over hele Europa. Oppgaven skrives selvstendig med tilknytning til prosjektet slik at mine funn kan brukes der. Funnene fra analysen diskuteres opp mot relevant teori på sosial aktivisme, energi, motstand, identitet, bærekraft og sosial aksept.

Diskusjonen av analysens funn opp mot relevant teori viser at folk reagerer i hovedsak med frustrasjon, sinne og misnøye over strømsituasjonen. Dette kan knyttes til hvordan folk mister tilgang på rimelig og stabil pris, en manglende ivaretakelse av samfunnet i tråd med sosial og økonomisk bærekraft, dårlig samarbeid mellom folket og regjeringen, samt regjeringens håndtering av strømkrisen og deres evne til å utvikle tiltak. Folk i kommentarfeltene viser til en utbredt politikerforakt, identitetsrelaterte perspektiver og sosiale ulikhet som følge av strømkrisen. Statsministeren og regjeringen anses som hovedansvarlige, men folk trekker også frem Nord Pool, ACER, EØS-avtalen og Parisavtalen. Ingen av de relevante aktørene stilles i et godt lys, da folk ønsker en bedre håndtering av strømkrisen. I kommentarfeltene blir det foreslått bedre støtteordninger, reforhandling av avtaler, nyvalg av regjeringen, like strøm- og nettleiepriser over hele landet, samt et pristak på strømmen.

In 2020, electricity prices on the Nord Pool exchange were 0,12 NOK per kilowatt hour on average, the lowest price per kilowatt hour ever recorded. In 2021, the price rose to a historic high of 0,63 NOK per kilowatt hour. There are many reasons for the price increase. The increased electricity prices and the government's support schemes created enormous engagement among the Norwegian people. Many turn to social media, for example Facebook, where thousands of comments are written on the Prime Minister's office's Facebook page. The purpose of this master's thesis is to answer the following question:

"Which measures were implemented by the government during the electricity crisis for the period 2021-2022, and how did people react on Facebook as a result of the measures"?

The problem is answered through a qualitative approach using netnography as a method. Netnography is used to study social interactions and communities on the internet. The aim of the method is to understand and represent online social experiences. Here I make use of three different Facebook posts and associated comment fields from the Prime Minister's office. The data is categorized in accordance with the ENCHANT protocol, an EU-funded project that aims to support the energy transition by testing the impact of interventions that influence energy consumption behavior on a large scale across Europe. The assignment is written independently in relation to the project. The findings from the analysis are discussed with theory on social activism, energy, resistance, identity, sustainability and social acceptance.

The discussion of the analysis's findings against relevant theory shows that people mainly react with frustration, anger and dissatisfaction with the electricity situation. This can be linked to how people lose access at a reasonable and stable price, a failure to look after society in line with social and economic sustainability, poor cooperation between the people and the government, as well as the government's handling of the electricity crisis. People in the comment fields refer to a widespread disdain for politicians, identity-related perspectives and social inequality as a result of the electricity crisis. The prime minister and the government are seen as primarily responsible, but people also highlight Nord Pool, ACER, the EEA agreement and the Paris agreement. None of the relevant actors are portrayed in a good light, as people want a better handling of the electricity crisis. In the comment fields, better support schemes, renegotiation of agreements, new government elections, equal electricity and grid rental prices throughout the country, as well as a price cap on electricity are proposed.