Bønders holdninger til villsvin

Abstract

Villsvin er til stadighet i nyhetsbildet etter skader på jordbruk og hager. Siden Sverige erklaerte arten som en naturlig del av faunen i 1988 har bestanden økt til et meget stort antall. Dette gjør at man noe i sørlige grenseområder mellom Norge og Sverige har en fast bestand med villsvin i senere. Med stadig større klimaendringer og varmere vaer, blir mulige habitat for villsvin større. Norge passer godt, da det består av en mosaikk med skog og jordlapper om hverandre. Svenskene har mye skade på jordbruk, og man ser ingen grunn til at det ikke kan skjer på norsk jord om arten får et solid fotfeste. Gårdbrukere vil i stor grad bli påvirket av villsvinets naervaer, og er blant de sosiale gruppene i samfunnet som kommer til å gå på de største konsekvensene. Med bakgrunn i det vil studien se naermere på gårdbrukeres holdning til villsvinet. Ettersom arten har en begrenset geografisk utbredelse i Norge, vil studien bygge på intervjuer med gårdbrukere i Aremark kommune. Aremark er en av to kommuner som står for naer alle rapportere felte villsvin i Norge. Gårdbrukeres holdning til villsvin kan virke som en forholdsvis enkel opplevelse, men ved å høre deres fullstendige opplevelse av villsvin vil det vaere mulig å identifisere ulikheter innad i den sosiale gruppen som påvirker deres forståelse av arten. Funnene fra samtalene oss imellom er innviklet og bygger på geografisk teori så vel som teori tilpasset villsvinet og praksiser rundt arten. Innad i gruppen av bønder er det mange ulike interesser så vel som ulikheter koblet til deres gårdsdrift. Det å vaere husdyrbonde skiller seg fra andre grupper av bønder. På samme måte har det å vaere jeger i tillegg til bonde en sterk innflytelse på deres holdninger til arten. Spesielt deres syn på villsvin skiller seg fra andre, da de til en viss grad beundrer villsvinet mer.

Wild boars are constantly in the news picture after damaging agriculture and gardens. Since Sweden declared the species as a natural part of it’s fauna in 1988, the population has increased to a very large number. This means that in the southern border areas between Sweden and Norway there is a permanent population of wild boar. With ever greater climate change and warmer weather in the future, the possible habitat for wild boar is growing. Norway is a good fit, as it consists of a mosaic of forests and patches of soil overlapping each other. In Sweden, the wild boar have done a lot of damage to agriculture, and there is no reason why it won’t happen on Norwegian soil if the species gets a solid foothold. Farmers’ will be greatly affected by the wild boar's presence, and are among the social groups in society that will suffer the greatest consequences. With this as a background, the study will take a closer look at farmers' attitudes towards wild boar. As the species has a limited geographical distribution in Norway, studies will be based on interviews with farmers in Aremark municipality. Aremark is one of two municipalities that account for almost all felled wild boar reported in Norway. Farmers' attitudes towards wild boar may seem like a simple understanding, but by hearing their full experience of wild boar it will be possible to identify differences in the social group that affect their understanding of the species. The findings from the interviews are complex and based on geographical theory as well as to theory about wild boar and practices surrounding the species. Within the group of farmers there are many different interests influencing them, as well as difference in their daily experiences on their farm. Being a livestock farmer differs from other groups of farmers. Similarly, being a hunter in addition to a farmer has a strong influence on their attitudes towards the species. In particular, their view of wild boar differs from others, as to some extent they admire the wild boar more.